Activity-Centered Design

Brukervennlighet er som religion – om man diskuterer det med en religiøs er man ”død indianer” så fort man er litt skeptisk, diskusjonen er over.

Senest i dag kom jeg i en diskusjon med en bransjekollega som nærmes insisterte på at vi gjennomførte brukervennlighetstester på et internprosjekt. Nølende som jeg er – det er ikke så enkelt som at vi bare MÅ gjøre noe - kunne jeg melde at vi kom til å gjennomføre brukersesjoner med ansatte for å se hvordan de ville bruke løsningen, men at det ikke var innenfor prosjektets rammer å begynne med noen brukertesting og rapportskriving.

Det føles uggent, selv om man vinner diskusjonen (eller høfligheten gjør at begge parter bare mumler bort sine siste argumenter) er det som om man alltid taper mot brukervennligheten.

Men hvorfor er det slik? Er brukervennlighet en selvskreven sannhet? Er man på åpent hav uten ror og kompass dersom man ikke slenger seg på trenden? Er ikke brukernes tilbakemeldinger i slike brukertestscenarioer fremprovosert i en sesjon som har så mange feilkilder at å hoppe av i svingen med ti tequilashots innabords virker som en bunnsolid prevensjonsmetode?

Netliferesearch skriver en fin post om dette på sin blogg iallenkelhet.
- Clotaire Rapaille er også inne på det, sammen med Malcolm Gladwell, Dan Gilbert og Dan Saffer.

Der er noe med magefølelsen i forhold til brukervennlighet hvor jeg ikke helt finner roen – der er en balansegang og en innfallsvinkel som jeg ikke har oppdaget enda som vil gi meg løsningen på denne ikke helt finslipte diamanten…

Så ramler jeg over noen gullkorn i den siste boken jeg er innom ”designing the obvious” av Robert Hoekman jr. Han viser til Don Norman’s artikkel om Activity-Centered Design.

ACD er teorien og praksisen om at en skal bygge applikasjoner basert på oppgavens behov – hva skal løses – og hva er den beste måten å gjøre dette på. Brukerens behov er sekundære, ikke enerådende som noen kan mene om brukervennlighet og tilgjengelighet.

ACD ekskluderer ikke brukeren, men sier at ”people will adapt to technology” – noe som vi historisk sett alltid har gjort. Samtidig så vil ACD kunne gi rene oversiktlige løsninger – som tar helheten i oppgaveløsningen med i sammenhengen, ikke isolerte sekvensielle oppgaver som er satt sammen for å løse en oppgave steg for steg.

Activity-centered design er i høyeste grad interessant, nedprioriteringen av fokuset på brukeren og fokuseringen på selve oppgavene er noe som klinger godt når det gjelder å finne frem til en løsning, ”designing the obvious” som Hoekman sier.

Her er to linker til artiklene til Don Norman, jeg dykker ned i dette nå, kanskje jeg til og med finner  ut hvem som drepte JFK :o)
1. http://www.jnd.org/dn.mss/human-centered.html
2. http://www.jnd.org/dn.mss/hcd_harmful_a_clari.html