Hva driver en ”bruker” og hva inneholder en løsning til et sett med ”brukere”?

En ganske enkel løsning på problemstillingen rundt bruken av begrepet ”bruker” er å investere fem sekunder ekstra i å tenke på hvem man egentlig snakker om. En bruker er en generell navngivning av noen som bruker noe (uspesifikt og hva som helst), men så fremt vi vet hvem vi snakker om burde vi heller finne ut hvem de er, hva de vil og hvorfor de skal bruke vårt produkt eller tjeneste.

Problemet med begrepet ”bruker” er at det etterlater ingen referanser til den besøkendes formål, vilje, forventing eller drivere. Å betegne en kunde som en ”bruker” frarøver oss muligheten til å diskutere behov og målsetning i den sammenhengen vi MÅ se det fra dersom vi ønsker å lage løsninger basert på løsningens rolle i en prosess.

Et eksempel fra forrige uke hvor jeg deltar i et møte med et firma som skal bygge en applikasjon for telefonmøter administrert via en nettløsning. Her sitter vi og kan og vet så mye om kundene våre og så er de degradert til ”brukere” når vi skal diskutere en løsninger som skal være tilpasset deres behov og målsetning. Introduksjon av begreper som ”møtedeltagere” og ”møteleder” i denne sammenhengen innfører en helt annen forståelse for de som skal benytte løsningen i diskusjonen.

Det er (igjen :o) nærliggende å stille seg selv spørsmålet hvorfor det miljøet som jeg er en deltager i, som har som formål å forstå og lage de beste løsningene for kundene, medlemmene, møtelederne etc., hvorfor vi konsekvent beskriver mennesker som brukere? Og på den måten begrenser forståelsen for sammenhengene de oppgavene som skal løses er en del av.