Verktøy for oversikt og forståelse

Hvordan fungerer konseptmodeller som verktøy for å forenkle forståelsen og forsterke detaljene i et nettprosjekt?

Er dagens eksisterende modeller og verktøy gode nok? Jeg stilte spørsmålet for et par dager siden og tenkte supplere med en referanse til den utforskingen som vi gjør i forhold til nye metoder.

I det siste har vi (gjennom jobben min som rådgiver hos Objectware og utviklingen av en verktøypakke som vi kaller for ”Objectware Experience Framework”) jobbet mye med konseptmodeller for å supplere og erstatte informasjonsarkitekturen [IA] og innholdsoversikten (content inventory) på et prosjekt. Årsaken til dette er litt pga. en magefølelse om at IA har mange svakheter samtidig som IA bare berører en brøkdel av det som en trenger å spesifisere i et forprosjekt.

I tillegg vil en prosjektprosess inneholde en rekke office-dokumenter, e-poster og IM-samtaler som svirrer rundt og definerer ulike deler av prosessen på en tungvindt tekstformat-måte. Behovet for visualisering eksisterer altså ikke bare for informasjonsarkitekturen, men vel så mye for dusinvis av andre konsepter og avgjørelser som må taes i starten av et prosjekt.

En grafisk fremstilling i konseptmodellformat er mye raskere, mer effektivt og tilfører høyere kvalitet til avgjørelsene en tekst- og regnearkformatene vil kunne gjøre.

Hovedideen bak konseptmodeller er å bryte ned forprosjektet i mindre behov og innhold. Og produsere enkle oversiktlige modeller for å presentere konsepter enkeltvis for kunden, meningsytrerne og prosjektmedarbeidere.

Foreløpig har det gitt svært gode resultater. Oversiktlige leveranser, tydeligere konsepter og bedre kontroll på forventinger, innhold og kvalitet både for oss som leverandør og for kunden på andre siden av bordet.

Vedlagt pdf viser noen enkle konseptmodelleksempler for den som er interessert. (pga. prosjektet har jeg vært nødt til å anonymisere innholdet).
Last ned Konseptmodell_objectware_EKS.pdf

Side 1 er en oversikt over hoveddelene av informasjonsarkitekturen. Denne må ses i sammenheng med side 2 som er innholdsoversikten. Side 3 er en definering av hvordan de ulike elementene kobles sammen, og side 4 vises hvordan disse koblingene er for et spesifikt element.

Der er ingen generelle regler for hva som skal i en konseptmodell og ikke. Det tilpasses prosjektets, kundenes og medarbeidernes behov for forklaring, oversikt og forståelse.

Generelle regler for visualisering gjelder spesielt for konseptmodeller, mellom annet: Konsekvent bruk av farger for sette merkelapp på enkelte typer innhold samt understreke sammenhenger. Størrelse for å gi et inntrykk av hierarki. Oversiktlige flater som er bygd opp ut fra et mønster for at presentasjonen skal virke rolig og ikke i seg selv kreve oppmerksomhet. Bevisst forhold til primær og sekundær informasjon.