Gårsdagens valgrunde ble en skuffende opplevelse på NRK. Med resultatsettene representert med tall i stedet for visuelle virkemidler var det vanskelig å fatte noe som helst i forhold til relasjon og sammenheng mellom partiene og partiets egen utvikling over tid: Noe som jeg regner med var akkurat det NRK ønsket at vi skulle sitte igjen med under og etter sendingen.
I likhet med et tidligere nevnt eksempel: DN, sin fremstilling av børstallene undrer jeg hvor stor forbrytelse dette er mot mottakerene? Er virkelig tallmateriale på egenhånd så ille? Og er visualisering så mye bedre?
Ja! Jeg vil våge å si at på egenhånd kan begge to være like ubrukelige, men den styrken som de leverer sammen kan man ikke undervurdere.
Tall gir ingen visuelle preferanser, det oppfordrer mottakeren selv til å visualisere eller forstå en mengde, eller utviklingen av et utvalg over tid basert på en ikkebeskrivende nummerrekke. Så fremt god kommunikasjon handler om å gjøre mottakeren i bedre stand til å fatte en avgjørelse eller i det minste føle seg beriket, er dette ikke noen god overlevering av kunnskap.
Når vi til eksempel får vite at SV går tilbake 6% poeng og fem linjer lenger ned leser at Høyre går frem 2 – så vet vi at dette er relativt like tall, men det gir oss ikke noen god forståelse for hvor store forskjellene er mellom partiene eller i forhold til den totale oppslutningen til partiet. For å forstå hvem som har gått mest frem eller mest tilbake må man lese hele tallmaterialet og sortere tallene i en rekkefølge og så utpeke en vinner og en taper. Dette er ikke effektivt, ikke virkningsfullt og mettet av feilkilder.
Edward Tufte har gir et veldig godt eksempel på denne problemstillingen. Basert på Download tufte_table.jpg , hvordan ser resultatsettet ut? Er der noen spesielle tendenser i de ulike grafene eller noe som skiller seg i fra hverandre. Er disse tallene representert forholdsvis likt i en graf? Eller er det helt ulike fremstillinger.
Svaret kommer i Download tufte_graph.jpg , hvor en med en gang er i stand til å se tendenser, og dersom det hadde vært et poeng – ta avgjørelser.
Hva har så dette med nett å gjøre? Eksemplene viser hvor avhengig vi som mottakere er av å få visualisert informasjon og innhold, hvor viktig det er for vår forståelse, effektivitet og kvalitet. Verktøy som konseptmodeller eller visuelle løsninger kommuniserer til mottakerene på et langt mindre krevende men forsterket språk. Forutsetningen er at visualiseringen har et formål – at den betyr noe, og at dette er tydelig i fremstillingen.
Det som skiller data fra kunnskap er muligheten til å sette det inn i en sammenheng og forstå det. Data på egenhånd er verdiløs – visualiseringen er et viktig hjelpemiddel for å gjøre data om til informasjon og informasjon om til kunnskap.
Som jeg har skrevet før – så fort du tvinger mottakeren til å lese seg frem på nettsiden din har du allerede tapt.
les mer om infomrasjonsdesign
Hør, hør! Satt selv og lurte på hvorfor NRK hadde gjort det på denne måten. TV2 gjorde heldigvis en mye bedre jobb.
Posted by: Espen Liland | September 12, 2007 at 12:27 PM