Norske politiske merkelapper

Bygger norske partier politiske merkevarer på nett? I følge et ekspertpanel fra Mandag Morgen (hele artikkelen står i papirutgaven) er det en av de få tingene de er god til. Jeg er ikke uventet uenig.

Ekspertpanelet kommer med følgende uttalelse i forrige ukes (uke 43) Mandag Morgen: “Nettsidene til norske partier er gode på informasjon, brukervennlighet og merkevarebygging.” Nå definerer panelet merkevarebygging som: “Får de politiske partiene frem sitt politiske budskap? Er informasjonen om merkesakene tydelig?”. Mens jeg mener merkevarebygging handler mer om å skape en identitet som er identifiserbar og differensierbar. Når det kommer til retorikk er norske partier svært flinke til å mene det samme, men gjennom profil og design har de en sterkere mulighet til å skille seg fra hverandre og tydeliggjøre sine grunnverdier.

Partienes portalambisjoner slutter tydeligvis med at dette kun skal være nettsider med merkevaremerkelapper øverst slik at en som besøker løsningen skal kunne identifisere hvem som eier informasjonen. Portalene bygger ingen verdier og formidler ingen historier gjennom de visuelle elementene formspråket eller detaljene.

Misforstå meg rett, det er mange visuelle virkemidler på flere av disse sidene, men helhetlig faller de ikke nødvendigvis ned i kategorien strategisk merkevarebygging ...eller design for den del...

En stiller ikke en gang spørsmål til om den identiske tre-spalters CMS-formateringen er den beste layouten for sitt informasjonsbehov, eller om en kan - ved å tilpasse nettsiden etter informasjonen - oppnå en fordel både gjennom å øke tilgjengeligheten og å differensiere seg visuelt.

Der finnes ett unntak: venstre.no; en frisk side som øyeblikkelig legger noen forventninger og intensjoner med merkvaren sin på bordet og vil at en ikke bare skal lese seg frem til hva en står for, men også oppleve det. Siden har sine utfordringer, men er helt klart best i klassen på merkevarebygging.

Dersom norske velgere leser like lite på nett som i andre kategorier har en mistet stemmen før en får mulighet til å begynne med disse løsningene.

Og en burde ikke tro at nye målgrupper kun kan nåes gjennom nye kanaler, det er mye og hente innenfor merkevarebyggende design og utforming av eksisterende informasjon.

  Arbeiderpartiet: http://www.dna.no/
  Høyre: http://www.hoyre.no/
  Sosialistisk Venstreparti: http://www.sv.no/
  Fremskrittspartiet: http://www.frp.no/
  Venstre: http://www.venstre.no/
  Kristelig Folkeparti: http://www.krf.no/
  Senterpartiet: http://www.senterpartiet.no/
  Rødt: http://roedt.no/

Comments

[Gard Jenssen]

Interessant posting, Helge.

Ellers er det kanskje verdt å nevne en artig vinkling som kom opp når vi målte norske partiers bloggbuzz ifm kommunevalget (se http://www.kommunevalget2007.no/ ):

Senterpartiet - som kanskje ikke har den mest forseggjorte websiden - har gjort noe med sin nettstrategi som ikke de andre partiene har gjort. De dukket stadig opp som uforholdsmessig mye oftere nevnt enn de andre partiene ift. sin relative størrelse i buzzmålingene. Jeg fant ut (dvs. nettansvarlig i SP fortalte meg) at det var resultat av en helt bevisst strategi der målet nettopp var å skape større tilstedeværelse/synlighet på nett. Ikke ved å bruke SEO/SEM og PR (som jeg ville anbefalt), men ved simpelthen å få alle aktive partimedlemmer til å legge ut partiprogrammet og annet offisielt SP-materiale i blogger, diskusjonsfora og andre steder der de har tilgang/mulighet.

Denne måten å bruke partiapparatet på er interessant, oppsiktsvekkende og verdt et studium. Det funket på buzzmålingene, men funket det på valgresultatet?