Informasjon er verdiløs før den blir satt i sammenheng med kunnskap og erfaringer mottakeren allerede eier.
Alle nye impulser som en utsettes for vil, om den slipper gjennom ”oppmerksomhetsfilteret” til hjernen, bli forsøkt satt i sammenheng med noe hjernen allerede har lagret. Er det vellykket forstår vi informasjonen og den blir til kunnskap. Er det mislykket vil informasjonen oppfattes som meningssløs for mottakeren og den blir lagt til sides for å bli glemt.
Gjennom den tiden som løper når kunden er inn på dine nettsider vil hjernen sette sammen data til informasjon og forsøke gjøre dette om til kunnskap. Hvor vellykket nettstedet er vil være er avhengig av hvor mye av tiden kunden kan bruke på informasjon som en kan relatere til og forstå.
Unødvendig eller urelaterbar informasjon representerer en stor kost fordi den tar tid vekk fra det som vil hjelpe kunden å å tilegne seg den kunnskapen en trenger for å foreta en avgjørelse.
Scenario 1: En nettbutikk selger et digitalkamera. Nettsiden er full av funksjonalitet og spesifikasjoner. Mye av dette klarer ikke kunden å forholde seg til.
Scenario 2: En beskrivelse for en tjeneste en bank leverer beskrives med ord og begreper som mottakerne ikke relaterer til eller forstår.
Luker du dine nettsider for å kvitte deg med unødvendig informasjon? Eller forteller du deg selv at ”noen” av alle kundene vil være interessert i dette?
Filtrere du informasjon basert på hva kunden er interessert i?
- Er søkeordet som kunden brukte for å finne dine sider avgjørende for hvilken informasjon som vises.
- Bruker du bevegelsesmønsteret til kunden inn på dine sider til å finne ut hva du skal fortelle kunden?
- Husker nettsiden din hva kunden besøkte forrige gang de var innom og tilpasser løsningen og informasjonen etter dette?
Er den tradisjonelle statiske formellen for informasjonstilbyding i portalform godt egnet for dynamiske grensesnitt? Eller er hele formularet avleggs?
Informasjonen ligger allerede i databaser og kunnskapssystemer som kan servere informasjon basert på x-antall intelligente faktorer, ikke bare hierarki og søk. Bruker vi dette godt nok i dag?
Unngår vi rike, dynamiske løsninger og tar til takke med dumme mastodonter som inneholder for mye informasjon fordi vi er for usikre på hva som tilfredstiller kundens behov? Vil fremtidens portal dreie seg om hierarkier, taksonomier eller kundeinitierte søk?
Vi trenger sterkere modeller for hvordan vi kan vite hva kunden er ute etter før de vet det selv. Og så må vi implementere.
Det ble ingen wow-opplevelse Brandon Schauer tok oss med på i sin dag her på Adaptive Path UX Intensive.
Hva er viktig for kunden som besøker nettsiden din? Har rasjonelle verdier som tid, sidevisninger og stier noen emosjonell verdi for kunden i det de forlater løsningen?
Det er dette jeg tror på:
Jeg driver og svelger unna
Forrige uke var jeg en tur i
Recent Comments