2010 - Målsetninger, muligheter, nettstrategi, web- og interaksjonsdesign

Nettsider kan ikke skape opplevelser, bare legge til rette for dem.

En opplevelse er noe som kunden selv skaper ut i fra de verktøyene en får tilgjengeliggjort. Engasjerende og involverende løsninger er derfor kun et virkemiddel for å skape en opplevelse ikke en opplevelse på egenhånd.

Lena Mossberg, forfatter av boka ”Å skape opplevelser. Fra OK til WOW!” forteller forskning.no (og det populærvitenskaplige tidsskriftet Magma) om hvordan s en kan skape ekstraordinære opplevelser i opplevelsesøkonomien.

Der er to forutsetninger for å kunne få en kunde til å leve seg inn i en historie, det ene er avkobling (en pause de hektiske hverdagsoppgavene) og det andre er at kunden selv må delta i å skape opplevelsen.

(Denne pausen fra det virkelige liv handler ikke om å drømme om prinser og prinsesser slik som en tidligere tenkte på avkoblingsbehovet. Et godt eksempel er Dove som fant ut at dette er passé, nå vil en heller drømme om sitt eget virkelig liv, middag med venner, opplevelser i eksisterende sosial strukturer osv. )

En kunde kan ikke bare delta i en slik opplevelse, en må inviteres inn i et opplevelse rammeverk/historie og så må kunden engasjere seg og fullbyrde opplevelsen på egenhånd.

Seth Godin beskriver det samme. Vi kan ikke bare fortelle en historie til en kunde og få dem til å tro på oss. Kundene har allerede halvfullførte historier, det er disse historiene en markedsfører må finne tak for å kunne fullføre med den siste halvparten.

“We do not sell ‘furniture’ at Domain.  We sell dreams.  This is accomplished by addressing the half-formed needs in our customers’ heads. By uncovering these needs, we, in essence, fill in the blanks. We convert ‘needs’ into ‘dreams.’ Sales are the inevitable result.”
- Judy George, Domain Home Fashions

En opplevelse er en del av et sosialt rom som består av kunden, miljøet og de andre kundene. En opplevelse er altså ikke noe du opplever uten å involvere deg med omgivelsene eller dele opplevelsen med andre.

Lena Mossberg skriver om det sosiale rommet i sammenheng med restaurantbesøk og reiseopplevelser, men i deltagersamfunnet så blir nettet ikke noe unntak. En kan til og med si at med økt involvering på nett har det blitt lagt til rette for enda sterkere opplevelser og historier.

Som avsendere er alt vi kan gjøre å presentere et rammeverk med virkemidler som gjør det lettere for kundene å skape sine egne opplevelser sammen med andre. Men vi må og må passe på at dette rammeverket er både differensierende nok til å skille oss ut fra konkurrentene samtidig som det er fokusert nok til å skape de riktige merkevareverdiene.

Bilde: Roaming Vegas

Brukergrupper innen deltagersamfunnet og UX på RSS

Hold øynene våkne og følg med på flere brukergrupper om UX og Media2.0.

har i vel en uke nå fulgt med på IxDA og er godt fornøyd over flere interessante tråder og svært høy kvalitet på svarene.

Fant nå nettopp også denne hos Jeremiah om demokratiseringen av innhold/deltagersamfunnet. Som de sier det selv:

"The Media 2.0 Workgroup is a group of industry commentators, agitators and innovators who believe that the phenomena of democratic participation will change the face of media creation, distribution and consumption. Join the conversation..."

Link til Interaction Design Association (IxDA)

Link til Media 2.0 Workgroup

Opplevelser, opplevelser, opplevelser

Eyes on Darfur er et initiativ fra Amnesty International USA hvor satelittbilder er et av flere verktøy som hjelper til med og engasjere besøkende i konflikten.
(kilde: AlJazeera)

beta.cnn.com har blitt snakket om en del allerede. CNN gjør i likhet med flere andre leverandører vågale skritt i retning av deltagersamfunnet, mer involverende verktøy og mer omfattende verktøy.

Deltagerskapt kundeservice

Jeg holder for tiden ørene åpne og følehårene ute for deltagerstyrte kundeserviceverktøy. Dette etter at Hans Borgen fra BestConsulting (litt av en nettside) holdt foredrag under trender i Tiden seminaret til Norges Markedsanalyse Forening.

Borgen påpekte "Kundersevicen" sitt paradoks: Kunder bruker nettet til å utdanne seg i sine produkter. Dersom de først er i en skikkelig klemme og ender opp med å måtte ringe kundeservice etter hjelp så har en allerede forsøkt å finne løsningen selv og brukt nettet som en viktig kilde for å undersøke temaet. På telefonen med Kundeservice møter derfor en svært kunnskapsrik kunde en student med kveldsjobb som sitter i andre enden av telefonen og blar i brukermanauelen - hvordan skal Kunderviceavdelingen holde tritt med det økende kunnskapsnivået til kundene?

En av løsnignene er som Dell og Cingular allerede har gjort - hvor en engasjerer dedikerte spesialister blandt brukerene til å hjelpe andre brukere - og det virker.

Ikke bare løser det utfordringen til Borgen med faglig svake kundesenteransatte, men en løser også problemstillingen  til Dell: Kostnadene ved å drive et kundesenter når en har enorme kundemasser kan ta livet av hvilken som helst bedrift.

Nå ser jeg at Apple også har hatt lignende tjenesteen stund. Via Joshua Porter:

"Some sites like Apple.com’s Support Site have more advanced features whereby people can rate the responses they are given to their questions. That way, if one response by the community really helped the person who asked the question, it will be flagged and easily found by future readers. This helps users filter out bad responses, further reducing support costs.
- Joshua Porter, UIE Brain Sparks"

Burde Sosiale nettverk omdøpes til deltagerstyrte nettverk

Vi er flinke til å adoptere begreper, men ikke til å oversette dem. Eksempel på dette kan være ”Klikkefilm” – et forsøk på fornorsking av det engelske ”pay per view”. Eller det mer aksepterte begrepet “snakkis” som er importert fra Sverige.

Ord er følsomme greier, og det er viktig at en gjør en god jobb.

Jeg har tidligere kommentert begrepet ”sosiale nettverk” og ”sosiale medier” ettersom jeg mener disse to begrepene ikke er like gode på norsk som på engelsk. Det er greit at vi som vet hva vi mener skjønner hva vi snakker om når begrepet blir brukt, men ordet i seg selv; ”sosiale”, er ikke noe som kan overføres direkte til den konteksten det er ment å beskrive uten å tvinge mottakeren til å tygge det litt til for å få det til å virke.

Er ”sosiale” for generelt begrep til å gi en beskrivelse av kjernen til disse løsningene: Involveringen og kontrollen utøvd av deltagerne? Dette er ikke ferdig konstruerte møteplasser hvor en utveksler meninger eller overvåker samtaler. Det er  nettverk som uten deltagerne sin aktive påvirkning og pådrivning ikke hadde vært noe mer en de dialogløse kanalene.

Demokratiseringen av Internett handler om aktiv deltagelse og påvirkning, ikke bare møteplassene som er et produkt av dette.

Så, etter noen bloggposter og interne kveruleringer ender jeg med å riste av meg begrepet ”sosiale” og adoptere begrepet ”deltager”; til eksempel: ”deltagerstyrte nettverk” og ”deltagerskapt innhold”.

Hvorfor kan ”deltager” fungere?

• I opplevelsesøkonomien er ikke kundene bare brukere av et produkt eller en tjeneste, de opplever og deltar.
• En adopterer merkevaren som en del av sitt eget verdibilde/verdisyn og deltar i meningsutvekslinger på vegne av merkevaren – om det er tekst, bilde eller lyd, så deltar kunden i distribusjonen av merkevaren.
• En deltar i samtaler og diskusjoner, en deltar i grupper og en deltar i kampanjer.

”Deltagelse” er med andre ord begrepet som beskriver aktiviteten. Det er aktivt og det er noen som gjør en handling for å skape en respons.

”Sosiale” beskriver at dette er et sted hvor en er sammen med andre (og uten andre ingen møteplass), men det sier ikke så mye om det som er kjernen i de deltagerstyrte nettverkene. At det er skapt og vedlikeholdt av deltagere, av de som involverer seg og engasjerer seg for å skape et samlingssted hvor en kan møte likesinnede, utveksle meninger og føle at en er deltager i noe mer.

(illustrasjon: WulffMorgenthaler.com)

Deltagerne får det til å blomstre på nett

Stemningen er våryr og vi merker en økende grad av engasjement rundt krysspollinering mellom nettaviser og leserne. En ser både små og store endringer i produkter og tjenester for å imøtekomme nye bruksmønster for nett generelt og deltagerskapt engasjement spesielt.

Jeg husker at noe av det første som skjedde for noen år siden var enkelte aktører som ville inkludere 80 "godkjente" bloggere for å tilby innhold sammen med det egenproduserte produktet.

Så kom BBC på banen og la ut sitt innhold gratis og tilgjengelig for at deltagerne kunne utvikle nye verktøy og skape nye kanaler hvor BBC gratis fikk spre sitt budskap til nye målgrupper.
BBC Backstage.

Jeg har også tidligere referert til Washington Post som vurderer en wiki og San Fransisco Chronicle som legger ut sine innringerinnlegg som en del av underholdningen og innholdet.

Nå lanserer ABCNEWS.com nye sider og har et helt klart fokus i forhold til involveringen av leserne, som de sier det selv på siden sin:

”The new site is designed to harness the power of community. And by community we mean "citizen reporters," our viewers and readers who help us report the news by contributing, commenting and telling us what they know. The redesigned ABCNEWS.com makes it much easier for our Internet users to add to the facts, ask questions of newsmakers and make their voices heard.”

Dette inkluderer verktøy som:
- Kommenter det andre sier, diskuter og debatter
- Legg til fakta, fortell oss det du vet
- Stem, minipolls
- Spør nyhetsmakerne direkte, video

Les mer: http://abcnews.go.com/US/story?id=3092111

Men, lengst av alle, og aller mest interessant er USATODAY.com som virkelig tar alle med til kirken. Ikke bare lar en leserne engasjere seg med innholdet eller laste opp og kommentere innholdet via nye medier, men en har lagt til en rekke ekstrafunksjonalitet for å endre hele nyhetsopplevelsen på nett. Her finner en deltagervinklet funksjonalitet hentet fra ”web2.0 community-sites” som Min Side med Avatar og sosial søkemotorfunksjonalitet som henter ut relevante artikler basert på dine preferanser sammenlignet med andre likesinnede sine.

Og ikke nok med det, en har også gjort en revitalisering av funksjonaliteten på nettstedet med fokus på å gjøre nyhetshverdagen enklere og bedre tilpasset deltagernes behov.

For USATODAY kan en virkelig si at de er på vei til å bytte ut leserne med deltagerne som hovedmålgruppe…

” We’re strong believers that our stories are the beginnings of a conversation, not the last word.”
– USATODAY.com

Micropersuasion er hovedkilden til denne posten. All info har sitt utspring her i fra:
http://feeds.feedburner.com/~r/MicroPersuasion/~3/112876024/abcnewscom_rela.html

Nye betydninger på gamle begreper

Lokalt er ikke nødvendigvis en geografisk referanse lenger.

I likhet med tidlgere kommenterte "kontroll" er ikke heller "lokalt" noe som nødvendigvis har samme betydning lenger, eller i hvert fall ikke i sammenheng med deltagerskapte nettverk og de sosiale nettverkstjenestene som mySpace, Facebook eller youTube.

Det "lokale" med "lokalt" i deltagerstyrte nettverk har unektelig sammenheng med nisjenettverkene - gruppene - i nettverkene (Chris Andersons' The Long Tail). Vi benytter oss av globale verktøy for å finne deltagere som er interessert i det samme som vi - som til eksempel en gruppeen "Oppskrifter for norsk hvalkjøtt" eller "Gro Harlem Brundtland" på det Japanske nettstedet mixi. (kilde: Kei Grieg Toyomasu, NYX Proximity, Japan )

Det er en økende tendens at engasjerte borgere går ut i avisen og enten kun ser problemene knyttet til demokratiseringen av innholdet (og prøver å tilpasse den i et utdatert lovverk og system basert på pre-digital tidsalder) fremfor å akseptere at dette er en endring som kommer i likhet med endringen PC'en påførte næringslivet på åtti- og nittitallet.  Eller som Øyvind Holen i "Tid for nettfjesing" (NyTid nr. 17.2007) demonstrerer; noen som har lest leksa si men fremdeles forsøker å flette de gamle begrepene og de gamle holdningene inn i den nye virkeligheten.

Halveis til veldig ambisiøs blogpost, men "lokalt" og "kontroll" er neppe de eneste begrepene som har fått helt nye "nettydninger" (ha ha) med de siste årenes endringer, er der noen som har flere?

Gjennomsiktighets tyranniet

Deltagerskapt innhold og delatgerskapte nettverk frembringer behov og krav om gjennomsiktighet, åpenhet og tilgjengelighet knyttet til merkevare og produkt. Siste, trendbrief fra trendwatching.com understreker dette med en rekke scenarioer og eksempler. Verdt en titt for den som er tror fremtiden har noe å bringe…

Hovedlinjene i briefen er forventede, ikke noen overraskelser med poengteringen av en kjent trend og i ekte trendwatching-stil inneholder den en rekke med eksempler og nyttige linker.

Men under overflater lurer det mange slanger i paradis. Eller som en heller kan si; briefen inneholder mange isbiter til en varm cola:

Instant real-time
Den økende mengden deltagelse i forum, evalueringer og anmeldelser vil ikke nødvendigvis føre til overmetning av informasjon, uoversiktlighet og rot. Men heller en forventning til real-time oppdateringer av innhold. Det er ikke lenger slik at et produkter anbefales en gang i måneden, men opp til flere ganger i døgnet. Dette henger også sammen med det som en antar vil komme: et økende krav fra mottakeren om øyeblikkelighet gjennom til eksempel sanntidsoppdateringer. Å måtte vente et døgn på at en ansatt redaktør skal evaluere bidragene som blir sendt inn er ikke godt nok – en er nødt til å stole på det deltagerskapte demokratiet. (les om hva dette betyr for avsenders holdning til kontroll her...)

Intention 2.0
Et trendbegrep som beskriver muligheten for ikke å bare kjøpe eller selge på nett, men også å kunne melde fra om interessen for en av delene er til stede. Ved å sette opp huset ditt på igglo i finland binder du deg ikke til å selge det, men stiller deg åpen til å ta imot bud dersom noen skulle melde sin interesse.

Nisjer
Det er ingen tvil om at vi er på vei tilbake til nisjebasert. Som Chris Anderson i The Long Tail påpeker om business – bare det gjennomsyrer alt. (se slides fra mitt eget foredrag Fra nisjestyrt til mainstream? og tilbake til nisjene igjen :o).

Best of the best
Til slutt utpeker en ”best of the best" som über trenden hvor en sier at en MÅ være best i fremtiden for å kunne være den som folk handler med. Dette grunnet ”alle snakker om og anbefaler sin ”beste”, og dersom du ikke blir anbefalt vil heller ingen benytte seg av deg”…

Kan dette være riktig?

... Dersom vi tilhørte et slikt logisk og rasjonelt samfunn ville vel det ikke vært noe poeng med merkevarebygging i dag? Og alle ville gått for den beste leverandøre på pris eller vilkår. Jeg tror det handler mer om å være gjennomsiktig og ærlig i forhold til den unike historien en knytter til merkevaren og produktene sine.

Er det noen flere synspunkter og kommentarer på dette?

Fra nisjestyrt til mainstream, og tilbake til nisjene igjen

Jeg legger ved presentasjon fra Trender i Tiden - seminaret til Markedsanalyse Foreningen under Bergenfest.

Forsiden har den samme Dilbertstripe som den forrige presentasjonen, men innholdet er noe helt annet.

Her fra beskrivelsen til foredraget:
"Rent teknologisk er det ikke mange nye virkemidler på nett i dag, men man ser er at nye og mer tilgjengelige innpakninger, og en mer moden og nettvennlige brukergruppe, adopterer gamle verktøy på en ny måte. Dette gjør at en får høyere akselerasjon i bruken av disse. De gamle verktøyene får en ny renessanse og enkelte blir så populære at de starter sitt eget kapittel. Nettbaserte sosiale aktiviteter har alltid vært tilgjengelig. Men det er først de siste to årene at økning i bruken har bidratt til å endre hele landskapet for informasjonsutveksling.

Hvilke endringer får vi hos deltagerne når sosiale aktiviteter går fra å være nisjestyrt til å bli ”mainstream”? Får dette en påvirkning for firmaer og organisasjoners nettstrategier, og i tilfelle hvordan? Foredraget ønsker å gi fra seg mye bakgrunnsinformasjon, innsikt og vise utfordringene både i teori og praksis."

Det vanskelige med foredrag er at en ofte har en svært kompleks informasjonsmasse som skal ut til titalls mottakere som har helt individuelle behov. Så, dersom det er noen spørsmål som er mer spesifikke mot dine utfordringer har jeg veldig lyst til å hjelpe til  finne svar på det :o) Ta kontakt med epostadressen på siste slide eller kommenter på denne posten.

"Kontroll" og markedsføring

Kontroll handler ikke lenger om å kontrollere budskapet, kanalen og mottakerene. Kontroll handler om å gi kundene frie tøyler til å skape sine egne historier knyttet til merket.

Deltagerskapt innhold og deltagerstyrte nettverk handler om å gi kundene den friheten de trenger for å skape sine historier og muligheten til å distribuere dem.

Vi trenger en helt ny holdning til begrepet ”kontroll”.

Squdioo blir hundre tusen

Seth Godins prosjekt Squidoo - hvor deltagerne lager egne nettsteder ("lenses") på spesifikke emner de kan mye om - har nå etablert sin linse nummer 100 000. Seth deler noen punkter på sin erfaringer det siste året som jeg fant det interessant å skumme gjennom.

Spesielt liker jeg bare bekreftelsen av det vi allerede vet om deltagerskapt innhold:

"Give people the tools to participate effortlessly, accept that they own their data, and remember your service is just one tiny piece of a much bigger experience. A simple formula for success."
- Jeffrey Veen

Som bekreftes i Seths siste punkt:

"What you start with is wrong. At least what we started with was. Fortunately, we planned on being wrong, and have revamped most aspects of what we built." - Seth Godin

les mer på Seth Godins blog.

Citizen Marketing del 1 – God båtlektyre om Deltagerstyrt innhold

Etter å ha lest ut siste gåsungen fra Jackie Huba og Ben McConnell sitter jeg igjen med en sitrende evangelistisk følelse i kroppen – dette var godt :o) Nå… ikke godt på en slik måte som etter Paradox of Choice fra Barry Schwartz hvor du følte deg pumpet full av kunnskap og at flere av livets uløste gåter hadde blitt oppklart (lik boken jeg sitter med nå ”Freakonomics”), men mer en følelse av at fremtiden dreier seg i stor grad om ”Citizen Marketing” (boktittelen) og at eksemplene belyst i boken demonstrerer effekten en kan oppnå dersom en legger opp til denne typen markedsføring fremfor den tradisjonelle enveiskommunikasjonen.

Til alle markedsførere: ”kast garnet ut på andre siden”.

Men boken er tynn, forfatterene har tatt et viktig konsentrert budskap og spredd det ut over 80 sider, 40 for mange, og så har en fylt på med 100 sider ”kanonføde”. Nå det er ikke like bortkastede 100 sider som i den forrige boken fra dette radarparet – ”Creating Customer Evangelists” (hvor en nesten ble irritert fordi boken endte opp med å kaste bort så mye tid).

Huba og McConnell har fylt sidene med cases og intervjuer som er med på å skape en helhet – lik den Tove Steinbo får til i ”Fargene Forteller” hvor en bruker mye av tiden til leseren på tankeløst unyttig småprat, men helhetsfølelsen og det etterlatte helhetsinntrykket er at boken åpnet en viktig dør…

Så vil jeg anbefale boken? Definitivt, dersom en kan sitte igjen med den samme ”nyfrelste” følelsen som jeg har, så er det helt klart verdt de par hundre kronene, ventetiden og lesetiden. Jeg anbefaler den til alle som er interessert i å følge med på når det neste innovasjonstrappetrinnet og revolten kommer…

Jeg følger opp denne saftige anbefalingen med en noen poster som oppsummerer notatene fra boken :o)

Citizen Marketing del 2 – Hva er det elementære med deltagerstyrt innhold?

Det som gjør Deltagerstyrt innhold mer effektfullt og mer ettertraktet en den vanlige ensidige markedskommunikasjonen, er at den oppleves som mer autentisk. Språket er mer levende, mer ekte, mindre perfekt og mer personlig – mer troverdig.

Når kunder og entusiaster snakker med hverandre er språket preget av denne autentiske og troverdig tonen. Når en markedsfører eller en tekstforfatter snakker til kunden er språket perfekt, uten feil, målrettet, bevisst og med et helt klart mål om å overtale.

Skal løsningen din tiltrekke seg deltagere må den være autentisk – mottakeren må tro og stole på avsenderen og en må kunne se at dette er ekte avsendere, troverdige avsendere.

En må etterstrebe åpenhet, være en troverdig avsender som legger til rette en møteplass hvor autentiske historier kan fortelles og diskuteres. Lojalitet er en følge av den åpenheten.

Deltagelse, deltagelse, deltagelse. Gjør det så enkelt som mulig, og tilrettelegg de riktige og nødvendige verktøyene for at kunden enkelt og raskt skal kunne engasjere seg, bruke løsningen og tilby informasjon til nettmiljøet ditt og til alle de andre mottakerene.

” Give people the tools to participate effortlessly, accept that they own their data, and remember your service is just one tiny piece of a much bigger experience. A simple formula for success.”
- Jeffrey Veen

Citizen Marketing del 3 – De ulike deltagerne i kundestyrte nettmiljøer

Hvem er alle disse menneskene som kan tenke seg og bli mine markedsførere? Huba og McConnell deler sine “Citizen marketers” inn i fire hovedgrupper:

Filter – Samler inn, filtrerer og presenterer informasjon for andre mottakerene.
Fanatikere – Ekte troende og evangelister. Kan jobbe som filter men elsker å analysere endringer og tendenser i produktet eller merkevaren og kommer med forslag til handling og taktikk.
Tilretteleggere – Skapere av møteplasser – Setter opp møtested eller nettbaserte ”informasjonstavler” som holder andre mottakerne oppdatert.
Kinaputter – ”One hit wonders”, tiltrekker seg mye oppmerksomhet, men som regel kun en ”novelty” som mister oppmerksomheten fort og forsvinner fra bevisstheten med en gang.

Citizen Marketing del 4 – The 1% rule, hvem produserer innhold?

Er det alle som deltar i et nettbasert forum som skaper innhold? Hvor mange kan en regne med? Eller hvor stor andel av de besøkende er passive, som kun er der for å bli underholdt eller opplært uten å selv ville engasjere seg i det redaksjonelle?

Her følger Huba og McConnell internasjonal forskning som er synkron med deres egne undersøkelser. Det er kun en hundrededel av de som besøker en nettbasert møteplass som skaper innhold til miljøet. En tiendedel kommenterer og diskuterer dette innholdet, mens hele 89% av alle som stikker nesa si innom gjør det kun for å lese og inhalere.

The 1% rule – som forfatterne kaller det, og legger til at dette er en ”Powerlaw” på linje med Pareto-prinsippet (80/20) som gjelder for svært mye mer en den var tiltenkt.

Denne ene prosenten, som inneholder de viktigste deltagerne og som hele forumet er avhengig av, kalles for hobbyists - mennesker som er så engasjert i din merkevare og dine produkter eller tjenester at de lett ofrer store deler av fritiden sin og engasjerer seg og gir tilbakemeldinger på det som opptar dem mest.

Det er denne ene prosenten som gjør at prosjektet ditt blir en suksess. Det er denne ene prosenten en må fri til først.

Citizen Marketing del 5 – Meme

”Meme” som begrep har vært brukt lenge av markedsførere i flere sammenhenger. Huba og McConnell er her ikke noe unntak Men hva betyr ”meme”?

Meme som begrep ble først presentert for naturvitenskapen i boken ”The selfish gene” av Richard Dawkins. Her er definisjonen:

”One explanation is the meme a cultural transmitter that distinguishes an idea from the billions of others that float in the primordial soup of daily human existence.”

Nå er jeg ikke helt sikker på når dette ble introdusert for første gang til markedsføringsverden, men det første innsalget jeg selv kan huske er i boken ”Survival is not enough” av Seth Godin. Hvor han sammenligner Darwins evolusjonslære med businesskulturen og businessevolusjonen.

Det som er poenget til forfatterne av Citizen Marketing er at meme’er i kundeskapte nettverk, sprer seg på samme måte som et meme i naturvitenskapen:

1. Assimilation – meme’t blir lagt merke til, forstått og akseptert av en mottaker som konsumerer det.
2. Retention – meme’t lagres I hukommelsen – til lenger der er der til bedre er det :o)
3. Expression – meme’t presenteres gjennom en eller annen form for utrykk/språk
4. Transmission – meme’t vandrer videre fra transportøren til en ny transportør

Citizen Marketing del 6 – Hovedkriteriene for å få det sosiale nettverket til å virke

I følge Huba og McConell er der tre hovedkriterier for å få et sosialt nettverk til å fungere:

Consciousness of kind
Forumet må inneholde deltagere som relaterer til hverandre og kommuniserer med hverandre på samme nivå. Dersom en har et forum hvor snobbete husfruer fra Saö Paolo møter motorsykkelentusiaster fra Aukra, så vil der være svært liten samtale. En må, når en setter opp et forum, ha  en klar strategi for hvem vi ønsker å snakke med.

Shared rituals and traditions
Kultur og historie påvirker hva vi tillater oss og snakke om, hvor våre grenser går og hvordan vi uttaler oss. Dette må alt være på plass dersom kunder skal kunne snakke sammen og dele meninger.

A sense of moral responsibility to the community
Deltagerne må føle et visst ansvar for å vedlikeholde kvaliteten, seriøsiteten og temaet i nettverket. Dersom for få deltagere holder seg til temaet vil det lett kunne flyte ut og bli et forum hvor en ikke lenger kan identifisere seg med innhioldet fordi det ikke har noen sterk merkevare.

Citizen Marketing del 7 – Eksempel: youtube versus google video

I ett av bokens mange eksempler stiller Huba og McConnell spørsmålet: Hvorfor Google Video, som hadde alle forutsetningene, gikk på trynet, mens YouTube, som hadde ingenting, ble en suksess.

Og svaret finner en i de begrensningene for deltagelse og involvering som Google satte i sin løsning. Dette var egentlig bare ett nettsted som lot de besøkende se på videoer og ikke noe mer.

I motsetning lot YouTube sine deltagerne og medlemmene skape innholdet, styre innholdet, diskutere innholdet og bli påvirket av statistiske drivere. En kunne se, diskutere, gradere og laste opp sine egne videoreplyes. En lot altså kundene få bruke YouTube kun som en tilrettelegger for diskusjon og meningsutveksling – og det som ble diskutert var videoer.

Samtidig er Google notorisk kjent for å holde statistikken sin hemmelig, som også ble tilfellet for google video. Igjen tillot YouTube alt og det ble konkurranse om å få flest mulig visninger – og mange visninger blir en bekreftelse på at din mening har hatt en påvirkning.

Det siste aspektet av suksessen – som Huba og McConnell ikke nevner er dette med at en kan legge inn en youtubevideo på sin egen blogg eller nettside bare ved et par tastetrykk. Kreditert av mange som en genistrek i forhold til det og spre merkevaren og tjenesten langt ut over det som en hadde hatt muligheten til dersom alt fantes på en nettadresse.

Cory Doctrow sier det best av alle:
“Content isn’t king, conversation is king, content is just something to talk about.”

- så kan man også spør seg selv hvordan det vil gå med VG sin videosatsing snutter.no dersom det er noe sannhet i dette :o)