2010 - Målsetninger, muligheter, nettstrategi, web- og interaksjonsdesign

Hvordan kan kognitiv vitenskap... forbedre forsiden din

Stephen M. Kosslyn presenterer her fire virkemidler basert på kognitiv vitenskap som kan hjelpe deg med å forbedre powerpointpresentasjonen din.

Noen av disse er også svært viktige for å gjøre forsiden/landingssiden din håndterbare og bedre i forhold til kundene.

Kosslyn snakker om:

• The Goldilocks Rule
• The Rudolph Rule
• The Rule of Four
• Birds of a Feather Rule

Spesielt to uttrekk/sitater er viktige:

Når det gjelder å utheve elementer eller opprette et visuelt hierarki: “The human brain is a difference detector”

og når det gjelder hvor informasjonsintensivt grensesnittet trenger å være:

...The brain can generally hold only four pieces of visual information simultaneously...
So don't ever present your audience with more than four things at once.  It's not that people can't think beyond four ideas -- it's that when we take in the visual information on a slide we start to get overwhelmed when we reach four items.

Via iO9

Tall er for roboter, grafer er for mennesker, hvorfor er visualiseringen så viktig del av interaksjonsdesign?

Gårsdagens valgrunde ble en skuffende opplevelse på NRK. Med resultatsettene representert med tall i stedet for visuelle virkemidler var det vanskelig å fatte noe som helst i forhold til relasjon og sammenheng mellom partiene og  partiets egen utvikling over tid: Noe som jeg regner med var akkurat det NRK ønsket at vi skulle sitte igjen med under og etter sendingen.

I likhet med et tidligere nevnt eksempel: DN, sin fremstilling av børstallene undrer jeg hvor stor forbrytelse dette er mot mottakerene? Er virkelig tallmateriale på egenhånd så ille? Og er visualisering så mye bedre?

Ja! Jeg vil våge å si at på egenhånd kan begge to være like ubrukelige, men den styrken som de leverer sammen kan man ikke undervurdere.

Tall gir ingen visuelle preferanser, det oppfordrer mottakeren selv til å visualisere eller forstå en mengde, eller utviklingen av et utvalg over tid basert på en ikkebeskrivende nummerrekke. Så fremt god kommunikasjon handler om å gjøre mottakeren i bedre stand til å fatte en avgjørelse eller i det minste føle seg beriket, er dette ikke noen god overlevering av kunnskap.

Når vi til eksempel får vite at SV går tilbake 6% poeng og fem linjer lenger ned leser at Høyre går frem 2 – så vet vi at dette er relativt like tall, men det gir oss ikke noen god forståelse for hvor store forskjellene er mellom partiene eller i forhold til den totale oppslutningen til partiet. For å forstå hvem som har gått mest frem eller mest tilbake må man lese hele tallmaterialet og sortere tallene i en rekkefølge og så utpeke en vinner og en taper. Dette er ikke effektivt, ikke virkningsfullt og mettet av feilkilder.

Edward Tufte har gir et veldig godt eksempel på denne problemstillingen. Basert på Download tufte_table.jpg , hvordan ser resultatsettet ut? Er der noen spesielle tendenser i de ulike grafene eller noe som skiller seg i fra hverandre. Er disse tallene representert forholdsvis likt i en graf? Eller er det helt ulike fremstillinger.

Svaret kommer i Download tufte_graph.jpg , hvor en med en gang er i stand til å se tendenser, og dersom det hadde vært et poeng – ta avgjørelser.

Hva har så dette med nett å gjøre? Eksemplene viser hvor avhengig vi som mottakere er av å få visualisert informasjon og innhold, hvor viktig det er for vår forståelse, effektivitet og kvalitet. Verktøy som konseptmodeller eller visuelle løsninger kommuniserer til mottakerene på et langt mindre krevende men forsterket språk. Forutsetningen er at visualiseringen har et formål – at den betyr noe, og at dette er tydelig i fremstillingen.

Det som skiller data fra kunnskap er muligheten til å sette det inn i en sammenheng og forstå det. Data på egenhånd er verdiløs – visualiseringen er et viktig hjelpemiddel for å gjøre data om til informasjon og informasjon om til kunnskap.

Som jeg har skrevet før – så fort du tvinger mottakeren til å lese seg frem på nettsiden din har du allerede tapt.

les mer om infomrasjonsdesign

Hvordan legger du opp informasjonen din?

Informasjon er verdiløs før den blir satt i sammenheng med kunnskap og erfaringer mottakeren allerede eier.

Alle nye impulser som en utsettes for vil, om den slipper gjennom ”oppmerksomhetsfilteret” til hjernen, bli forsøkt satt i sammenheng med noe hjernen allerede har lagret. Er det vellykket forstår vi informasjonen og den blir til kunnskap. Er det mislykket vil informasjonen oppfattes som meningssløs for mottakeren og den blir lagt til sides for å bli glemt.

Gjennom den tiden som løper når kunden er inn på dine nettsider vil hjernen sette sammen data til informasjon og forsøke gjøre dette om til kunnskap. Hvor vellykket nettstedet er vil være er avhengig av hvor mye av tiden kunden kan bruke på informasjon som en kan relatere til og forstå.

Unødvendig eller urelaterbar informasjon representerer en stor kost fordi den tar tid vekk fra det som vil hjelpe kunden å å tilegne seg den kunnskapen en trenger for å foreta en avgjørelse.

Scenario 1: En nettbutikk selger et digitalkamera. Nettsiden er full av funksjonalitet og spesifikasjoner. Mye av dette klarer ikke kunden å forholde seg til.

Scenario 2: En beskrivelse for en tjeneste en bank leverer beskrives med ord og begreper som mottakerne ikke relaterer til eller forstår.

Luker du dine nettsider for å kvitte deg med unødvendig informasjon? Eller forteller du deg selv at ”noen” av alle kundene vil være interessert i dette?

Filtrere du informasjon basert på hva kunden er interessert i?

• Er søkeordet som kunden brukte for å finne dine sider avgjørende for hvilken informasjon som vises.
• Bruker du bevegelsesmønsteret til kunden inn på dine sider til å finne ut hva du skal fortelle kunden?
• Husker nettsiden din hva kunden besøkte forrige gang de var innom og tilpasser løsningen og informasjonen etter dette?

Er den tradisjonelle statiske formellen for informasjonstilbyding i portalform godt egnet for dynamiske grensesnitt? Eller er hele formularet avleggs?

Informasjonen ligger allerede i databaser og kunnskapssystemer som kan servere informasjon basert på x-antall intelligente faktorer, ikke bare hierarki og søk. Bruker vi dette godt nok i dag?

Unngår vi rike, dynamiske løsninger og tar til takke med dumme mastodonter som inneholder for mye informasjon fordi vi er for usikre på hva som tilfredstiller kundens behov? Vil fremtidens portal dreie seg om hierarkier, taksonomier eller kundeinitierte søk?

Vi trenger sterkere modeller for hvordan vi kan vite hva kunden er ute etter før de vet det selv. Og så må vi implementere.

Hvordan lager jeg en fasettert og finnbar verden?

Der er ulike modeller og teorier knyttet til hvordan besøkende skal eller kan finne informasjon i en nettløsning.

Noe av det mest omtalte virkemiddelet det siste året kommer ganske uventet fra en personlighet som har relativt lite med bransjen å gjøre. Donald Rumsfeld forsøkte å avvæpne kritikken mot den amerikanske administrasjonens manglende beviser i sin aggressive forkjøpkrigpolitikk mot Irak. Det legendariske sitatet går noe forenklet i retning av:

”There are known knowns and known unknowns. Then there are unkown knowns and unknown unkowns”.

Dette sitatet er ikke så ulikt den metaforiske modellen Johari Window av Joseph Luft og Harry Ingham om mellommenneskelig kommunikasjon og forhold fra 1955. Denne brukes mellom annet av brødrene Eisenberg og Future Now Inc som eksempel på informasjonsproblemstillingen i deres patenterte overtalelsesmodell Persuasion Architecture.

Johari window baserer seg, i liket med Rumsfeld, på kjent og ukjent informasjon om avsender for avsender og mottaker.

En annen modell som Dan Saffer presenterte på UX Intensive i Amsterdam, som han hentet frem etter å ha gått gjennom Donald Rumsfeld-sitatet, er litt mer håndfast. I modellen begynner Dan med å dele en sirkel som representerer all informasjon i to – en del som representerer nyttig informasjon og en unyttig. Deretter deler han den nyttige delen inn i en kjent og en ukjent del. Til slutt kommer en avmerkning på modellen som skal representere den informasjonen vi ”tvinger” en besøkende til å konsumere for å fullføre sin handling. Formålet er å få denne avmerkningen til å legge seg så tett opp til den nyttige informasjonshalvdelen av sirkelen som mulig.

Begge disse to modellene er likevel mer svevende og metaforiske visualiseringer av teorier en konkrete verktøy som jeg ser hvordan kan tilføre en løsning handlingsmønster og segmenteringer.

Her kommer et siste eksempel inn. Robert Hoekman Jr. presenterer i boken Designing the Obvious en informasjonsinnhentingsmodell fra Donna Maurer i Boxes and Arrows hvor en deler finnbarheten inn etter fire behov:

• Kjent objekt, den besøkende vet hva en er ute etter og i stand til å finne det ved hjelp av kjente begreper og formuleringer. Hjelpemidler er navigasjon, indekser og søk
• Utforskende, de besøkende vet hva de er ute etter, men ikke stand til å formulere begrepene eller nøkkelordene som kan hjelpe dem å finne frem. Hjelpemidler er relevant informasjon.
• Ukjent, besøkende tror de vet hva de er ute etter, men behovet er i realiteten et annet. Hjelpemidler kan være oversiktlige svar som leder inn til ”dypere” informasjon.
• Gjenfinne, besøkende er ute etter å finne tilbake til noe de allerede har besøkt. Hjelpemidler kan være favoritter.

Hvilke teorier eller modeller en benytter seg av er individulet, men alle modellene inviterer til øvelser for din nettside som kan gi interessante og hjelpsomme svar for å forbedre opplevelsen.

Hovedregelen kan vel egentlig til slutt hentes ut fra en annen kjent amerikanske politiker, Robert S. McNamara som i filmen The Fog of War siterer Tommy Thompson under Cubakrisen:

"We must try to put ourselves inside their skin and look at us through their eyes just to understand the thoughts that lie behind their decisions and their actions"

Applaudert strategiverktøy og helhetlig arbeidsmodell for digitale løsninger

Er du en av de som setter pris på en god arbeidsmodell eller forsøker å holde deg oppdatert på nye/andre sine arbeidsmetodikker? Kilden til all informasjon rommer disse to svært nyttige posterne fra Namahn og Todd Warfel.

1. Call history er et eksempel på en ”compiled task analysis”. Dette er en kombinasjon mellom "Personas" , "Mental Models" og "Task Analysis". Disse tre metodene debateres varmt i artikler og på blogger på nett, hvor en i diskusjonene kan se en enighet om at det er en kombinasjon av de ulike modellene som er den beste løsningen – hver for seg er de for svake og håndterer et for snevert perspektiv i forhold til den informasjonen som behøves for å kunne konseptutvikle, designe og produsere en ”digital applikasjon”.

Todd Warfel har publisert sin ”løsning” på problemstillingen som de kaller for ”compiled task analysis”. En svært oversiktlig struktur over en liksom-person (personas) sine behov, oppgaver, mulige løsninger og sammenhengen alle elementene er satt i. Når en får alt dette inn i en oversikt begynner verktøyene å bli kraftige.

2. ”The user centered design of digital products” fra Namahn er en oversikt over de verktøy og faser som inngår i en utviklingsprosess for en digital applikasjon eller løsning. Modellen setter verktøy, øvelser, rapporter og faser i en sammenheng, linker de mot hverandre på kritiske punkt og kommer med små beskrivelser av hvert element. Alt plassert på en tidsakse, med svært gode konsepter knyttet til når hver delprosess burde slås sammen med andre og når de anbefales å kjøres for seg.

Dette er en av de mest komplette og oversiktlige modeller for produksjon av digitale produkter som jeg har sett, og denne kommer til å henge på veggen fremover som en plukk- og huskeliste for min egen del (og da hjelper det selvfølgelig at den ser svært fin ut :o)

Link til Call History - Compiled Task Analysis (pdf)
Link til The user centered design of digital products (pdf)

Våre egne produkter synder mye, hvem skal det være enkelt for, avsenderen eller mottakeren?

Som en oppfølger til gårsdagens småbitre tirade mot “statistikkbransjen” tenkte jeg vise et eksempel som jeg mottok i dag fra vår egen bransje. :o)

Dette er et excelark med en oversikt over en rekke dokumenter og innholdet i dem. Satt i sammenheng med hvilken toppnode de tilhører. (x er rader, y er kolonner, ha ha … hmmm)

(Jeg kan ikke vise bildet i original størrelse, men jeg regner med en ser poenget)

Jeg tror tanken er at dette skal gi meg en oversikt over løsningen; sammenhenger, logikk, relasjoner og arv. Men er etter min mening har presentasjonsteknikken gjort det om til en uhåndterlig mengde usammenhengende informasjon.

Hvordan skal en klare å sette seg inn materialet i en arbeidsflate som er så stor og upraktisk at hverken skjerm eller papir kan tilpasses for å skape den nødvendige oversikten?

Er det alltid best å vise all informasjon på en gang, eller kan en noen ganger komme bedre ut av det ved å dele opp materialet i mindre mer sammenhengende og oversiktlige biter?

Excel er et regneark, hverken et administrasjons- eller et organisasjonsverktøy. Den eneste grunnen til å sette opp slike strukturer i Excel (eller generelt sett alle officeverktøy) må være fordi det er enkelt for avsender. Men min egen latskap går fort på bekostning av forståelsen hos mottakeren, og forståelsen er jo hele poenget med presentasjonen.

Vi har et ansvar når det gjelder våre produktene vi sender fra oss, og når det gjelder enkelte produkter burde vi være best i klassen. Har vi et forbedringspotensiale? :o)

Informasjonsdesign uten ansvar eller forståelse

Hovedformålet med statistikk og analytisk tallmateriale må være å gjøre mottakeren i stand til å foreta en avgjørelse eller gjennomføre en handling som en følge av resultatsettet.

Forutsetningen for dette må være at tallmaterialet er tilgjengeliggjort, det vil si at det både skal være mulig å  finne det, men samtidig må det også være mulig å forstå det.

For å kunne forstå et datasett, eller alle former for informasjon for den saks skyld, er vi nødt til å kunne knytte det til en sammenheng, vi må relatere a til b – hvor b er kjent.

En graf til eksempel har ingen nytteverdi dersom den ikke gir deg muligheten til å forstå tallmaterialet a i sammenhegn med b eller c.

Dagens næringsliv har lenge snytt norsk næringsliv med sin uforståelige fremstilling av børstall, en sinnrik tabell som gir deg informasjon om kursens nåværende verdi, men som ikke gjør hjerner i stand til å forstå sammenhenger eller kunne foreta sammenligninger så lenge en ikke selv gjør noe mer ut av dette tallmaterialet. (Dessverre, selv om løsningen er usannsynlig nærliggende i dette tilfellet. Se løsning her).

Men, av norske aktører med et visst ansvar knyttet til sin informasjonspresentasjon er ikke DN lenger den slappeste koteletten på grillen.

TNS har redesignet sitt flashgrensesnitt for visning av Intertrackmålingene. Dette er noe de har gjort i mange år, men tidligere har det gigantiske rosa grensesnittet i hvert fall vært i stand til å overføre kunnskap og forståelse. En prioritering som virker fraværende i den nye løsningen.

Jeg er sikker på at tanken var god, med muligheter for å dele inn på år eller velge kategori fra to nedfallslister. Men når man foretar valg er der ingen, INGEN, endringer i datasettene... hvert eneste valg jeg foretok, på de ulike årstallene jeg prøvde gav helt flate grafer (bare ørsmå endringer) – hvor grafene selvfølgelig hoppet enormt mellom årstallene –det var tydeligvis noe som skjedde i Januar hvert år.

Så, hvordan kan en av norges fremste tilbydere av kunnskap presentere noe så enkelt så dårlig? Eller er dette bare snakk om en midlertidig teknisk feil? Uansett...

Grenselause Grensesnitt

Siste uke har både nye Google Analytics og en preview på Encyclopedia of Life blitt lansert. Begge løsningene viser en nydelig bruk av av dynamisk grensesnitt som oppnås med gjennomtenkt strategisk design tilgjengeliggjort ved hjelp av av teknologi som Ajax og Flash.

Det blir svært tydelig når en får lagt slike eksempler på bordet hvor unødvendig tungvindt og bakstreversk designet på enkelte nettløsninger er i dag - konstruert på basis av konvensjoner adoptert fra ikke-interaktive og ikke-skjermbaserte medier for så lenge som for over 10 år siden.

- Bare tenk hvor mye noe så drakonisk som dagens nettbankopplevelser kan løftes og forbedres med riktig bruk av lignende design og funksjonalitet.

Visuell Tagcloud

Nye TED er lansert, og ikke bare er innholdet verdt sin vekt i gull, men grensesnittet er også friskt og i tråd med merket.

Spesielt godt satte jeg pris på den visuelle TagClouden som viser hvor steinbra det kan bli med bilder og relevans.

Og opplevelsen blir ytterligere forsterket av bilder av svært god kvalitet.

link

Amgen Tour of California

Jeffrey Veen skriver om nettsiden til  Amgen Tour of California, som fulgte touren i januar/februar på vei gjennom California.

Nettstedet var en fremtidsversjon av sportsendinger på nett som virkelig demonstrerte hvorfor nettløsninger kan knuse TV med sine interaksjonsmuligheter, "mashups" av teknologi og personlige tilpasninger av innholdet.

Jeg tror dette var et "testprosjekt" fra Adobe, men jeg håper virkelig det blir mer av dette. Tour de France neste år blir aldri det samme...

Jeffrey Veen sier det best selv - til og med inkludert noen forslag til forbeedringer :o)

Billedlige grafer fra LesEchos

En reklamekampanje fra Les Echos presenterer svært billedlige, intuitive og polariserende grafer som ville fått E. Tufte til å gremmes.

Det handler heldigvis ikke alltid om å presentere alle tallene objektivt og korrekt, men mer at grafen ved et øyekast forteller det som materialet vil du skal sitte igjen med..

Morsomme bidrag.

Kampanjen finner du på Adverbox.

Dramatisert informasjonsdesign

To eksempler på virkelig god dramatisering av informasjon.

Statistikk skal gjøres tilgjengelig, forståelig og engasjerende - disse to filmene leverer på alle tre punktene.

What Barry said: http://www.knife-party.net/flash/barry.html

Trusted Computing: http://www.lafkon.net/tc/

Understanding USA - offentlig statistikk tilgjengeliggjort gjennom kreativ informasjonsdesign

Gammel link, men svært verdifull:
Richard Saul Wurmans bokprosjekt "Understanding USA" ligger ute med nedlastbare pdf-versjoner av hvert kapittel.

"Making information public is somewhat less generic. This public means presenting, designing & structuring this information so that it is accessible, available, understandable & free.This book is a celebration & a visual demonstration of questions & answers leading to understanding."

Kreativt informasjonsdesign selv om noen av designerne går litt "overboard" til tider.

link

Nydelig samling / presentasjon av informasjonsdesign

I Whitman-Zen's Flickr-profil samler Whitman sammen bilder og grafer hvor essensen er informasjonsdesign.

Mye vakkert fra Wurman, Holmes og flere pluss mange bilder hvor Whitman trekker frem en essens hvor informasjonspresentasjon er kjernen i bildet.

link