2010 - Målsetninger, muligheter, nettstrategi, web- og interaksjonsdesign

<>2008

Tirsdag fikk jeg gleden av å holde foredrag for INMA om digitale reklametrender fra 2007 mot 2008, og med en ønskeliste om fremtidig fokus :o)

| View | Upload your own

Oppskriften bak en suksessfull nettside

Pretensiøst og overmodig :o) Men dette foredraget oppsummerer flere viktige tanker og aspekter knyttet til det jeg betrakter som fundamenter i en vellykket nettstrategi.

Som med alle slide-presentasjoner står de sjelden godt uten presentøren til stede, men mye er selvforklarende og forhåpentligvis finner en noe interessant i materialet som kan supplere egne tanker og beviser.

Alt innholdet og hele presentasjonen er fullt tilgjengelig under Creative Commons, så det er bare klipp og lim og redistribuer om det er interesse for det.

Denne bloggen er per se ikke noen spesielt ivrig arena for debatt og meningsytring men om der er spørsmål eller kommentarer greier jeg gjerne ut hva som ligger bak, eller avklarer eventuelle sammenhenger som forsvinner i presentasjonen.

 

| View | Upload your own

Hvorfor skal en nettside være med å etablere et behov når besøkende kun ønsker å tilfredstille et som allerede er identifsert og spesifisert?

Dette er spørsmålet ble stilt av konferansier Anders Fagerjord på webdagene, etter at jeg hadde brukt ti minutter på å forklare nettopp det. Litt vippet av pinnen i forhold til at mitt grunnleggende argument ikke hadde kommet gjennom (nettsiden er en kanal som må brukes til mer en å bare tilfredstille allerede definerte og spesifiserte behov fordi...) følte jeg at jeg fomlet litt i svarprosedyren.  Salen der i mot supplerte elegant der hvor jeg kom til korthet og jeg følte at helheten kom på plass etterhvert.

Men det er et viktig spørsmål som jeg ikke regner med at jeg i debattimen med Jostein kom med noe tydelig og direkte anvendelig svar på. Derfor tenkte jeg forsøke å konkretisere det ytterligere her med litt flere argumenter..

Nettsiden er av mange betraktet som en taktisk kanal, dvs. en kanal som lar de besøkende utføre oppgaver som er "solgt inn" gjennom andre kanaler. Formålet er å holde seg til relevant informasjon og brukervennlige, logiske og intuitive grensensitt. Kundens predefinerte oppgave skal gå så smidig og enkelt som mulig.

Mitt poeng i dette perspektivet er at dersom en begrenser nettsidens virkeflate kun til informasjonsfangst og på forhånd planlagt utøvende handlinger spiller en bort muligheter. Formålet med en nettside må ikke bare være å distribuere produkter og tjenester som kunden allerede har bestemt seg for å kjøpe, men å samtidig bygge fremtidige valg og preferanser.

A. Besøker en nettsteder kun for å tilfredstille et allerede spesifisert og identifisert behov?
Spørsmålet til Fagerjord forutsetter også at det er sant at de som besøker en nettside kun gjør det for å tilfredstille et allerede eksisterende behov. Noe som jeg hevder er en feilvurdering av besøkendes formål i forhold til å besøke nettsider.

La meg ta et eksempel fra Webdagene; hvor Karl Philip Lund i .IXD spurte salen om hvorfor bare 5% av de som besøker kjøpsløsningen til Dyreparken.com fullfører et kjøp? Svaret, som KP antar, er at kunder gjør dette for å sjekke prisene (kjøpsløsningen oppfattes som troverdig kalkulator og er enkel og rask og bruke). 95% av de som besøker kjøpsløsningen til dyreparken besøker altså ikke løsningen for å gjennomføre et kjøp men for å undersøke et mulig alternativ til ferieaktivitet. Og i den sammenheng.. er det bare pris de sjekker? Eller lar de seg også inspirere av Dyreparkens beskrivelser, bilder og illustrasjoner: Dyreparkens verdier og historiefortelling?

Flere kundeundersøkelser (USA) viser at undersøkelsestidsrommet (tiden en tilbringer på nett etter at en har identifisert et behov til en tilfredstiller det) for ulike produktgrupper varer fra 2 til 8 uker. Jeg har vanskelig for å se at Norge skal være unikt i den sammenheng. I denne perioden vil jeg tro at flere faktorer påvirker det endelige valget enn utelukkende rasjonelle egenskaper som pris, tilgjengelighet og vilkår (Bare 20% av de som handler på nett kjøper det billigste produktet).

B. Er det så smart å lytte til kundene?
Mye av argumentasjonen mot mitt perspektiv grunner i en overdramatisering av hva emosjonelle virkemidler er og hvordan de implementeres i en nettløsning. Samtidig som en bruker beviser fra kunders tilbakemeldinger som alibi for argumentene. Men er kundenes tilbakemeldinger virkelig et godt styringsverktøy for nettløsninger? La meg belyse et par svakheter som er små men har svært sterk påvirkning på utfallet en vil få av en gjennomført undersøkelse.

• Preferanser er flyktige, mens vi tror de er konstante. Gitte Lindgaard har identifisert at mennesker som vet de skal være med i en brukertest blir mer negativ til løsningen en de som ikke vet det. Malcolm Gladwell forklarer at ettersom en sup av to hvite beger med Cola og Pepsi vil gi en helt annen preferanse en dersom en må drikke en hel boks feiltolket Cola helt brusdrikkeres preferanser i forhold til smak når en lanserte tidenes fiasko; New Coke på 80-tallet.
• Vi etterrasjonaliserer grovt våre valg fordi vi ikke alltid vet hvorfor vi foretok det valget som vi gjorde. Vi presenterer ofte konvensjoner som svar: "fordi det er gode vilkår" eller "det er det billigste aternativet", når årsakene kan være helt andre. Årsaker som eksisterer i den utilgjengelige underbevisstheten.
• Attention deficit: Det vi ber kunder om å komme med en tilbakemelding på kan like gjerne være en irrelevant egenskap i brukssituasjonen til den endelige løsningen. Fordi det en blir bedt om å bruke oppmerksomheten sin på i en test ikke nødvendigvis er noe en bruker oppmerksomheten sin på når en har 30 sekunder til rådighet før en skal se "Grey's anatomy" på TV2.

Men er det smart å la være og lytte til kundene sine? Neppe, men mye av argumentasjonen  slik jeg oppfatter den foreløpig har ikke vært basert på det jeg vil beskrive som gode undersøkelser, men heller erfaringer gjort i kunstige settinger som tvinger testpersonene til å komme med svar som ikke naturligvis er representative i deres virkelige liv utenfor spørreundersøkelsens eller fokusgruppens murer.

C. Merkevarebygging
Som jeg påpeker over. Å spille på det affektive, på følelsene og hjertet, er ikke noe en skal gjøre med uforrettet tyngde på alle steder i løsningen. En skal ikke ta  oppmerksomheten fra det som kunden oppfatter som viktig, men stimulere kunden på riktig måte og på riktig tidspunkt. Det være seg når en besøker løsningen kun for å kjøpe en mobiltelefon, når en er i undersøkelsesfasen og lar seg inspirere eller når jeg bare ønsker å slå i hjel noe tid og lar meg engasjere av det meste som kan virke relevant og interessant.

---

Og til det siste spørsmålet fra salen, om en må velge både Jostein og meg for å lage den perfekte løsning? Det tviler jeg på vil lage en bedre løsning. En må se på merkevaren sin og hva en tror vil være riktig for den. Jostein representerer en type tilnærming for å bygge gode løsninger mens jeg en litt annen. Hvem du velger avhenger av hvem en har sterkest troen på kan gjøre mest for din virksomhet på nett.

Misforståelsen om bruk av farger i wireframes/prototyper

De fleste interaksjonsdesignere unngår å bruke farger  som virkemiddel når en designer wireframes/prototyper. Årsaken er grei nok; bruk av farger forvirrer mottakeren (klienten/prosjektgruppen), og det er vanskeligere og styre diskusjonen til å handle om funksjonalitet og informasjon når enkelte finner det nesten umulig å se forbi paletter og layout.

Wireframes eller prototyper er et vanskelig dokument å forstå for de som ikke lever i bransjen. Hvorfor vil en da øke forvirringen ytterligere ved blande farger inn i dette også?

Et av hovedproblemene er at wireframene blir oppfattet som design. For å begrense forvirringen for kundene er derfor standarden å trappe ned på de visuelle elementene og forholde seg til mono- eller duotone skisser (en eller to farger). Mest vanlig er svarte strek på hvit bakgrunn eller lys, lys blå bakgrunner i bokser som har en tynn strek/ramme rundt.

Men, på den annen side:

Riktig strategisk fargebruk er svært viktig for å fremme det intuitive grensesnittet, og for å hjelpe kunden til å forstå og finne frem på nettstedet uten å måtte l-e-s-e seg frem. Det er både det raskeste og samtidig et av de sterkeste virkemidlene vi har innenfor kommunikasjon. Brukt strategisk riktig vil farger hjelpe til med å gjøre grensesnittet mer brukervennlig og effektivt for de besøkende.

Spørsmålet jeg stiller meg er om det er opp til den grafiske designeren eller interaksjonsdesigneren å bestemme at farger skal brukes for å mellom annet:

• Utheve/dempe enkelte innholdsflater i forhold til hverandre innad på en skjermflate.
• Tydeliggjøre relasjon og sammenheng mellom informasjon på tvers av et helt nettsted.
• Intuitivt hjelpe den besøkende til å forstå og bruke nettstedet uten å måtte l-e-s-e seg frem til innhold og logikk.

Det er opp til interaksjonsdesigneren og forsterke logikken og nytten av nettstedet, mens det er opp til den grafiske designeren og forsterke disse egenskapene gjennom visuell merkevarebasert kommunikasjon. En interaksjonsdesigner skal altså ikke bestemme farger og gradienter, men skal dokumentere for den grafiske designeren hvor det er viktig at farger brukes.

En interaksjonsdesigner burde bruke farger i wireframene og ta ansvar for den styrken visuelle virkemidler har inn i den strategiske delen av nettdesign. Så får det heller bare kreve en runde ekstra med forklaring i møte de første gangene.

Vedlagt ligger et utkast/wireframe med fargene inkludert. Her bruker vi farger (rødt) for å illustrere søkeapplikasjonens fokus på tvers av alle sider/maler, samt at vi tydeliggjør at der skal brukes farger som merkelapper (blått, gult og grønt) på de ulike underkategoriene for å hjelpe kunden med å identifisere de ulike kategoriene. Vi har også lagt et eget fargelag (lyseblått) bak ”Rådgivning”bolken til høyre for å understreke at denne må visuelt skilles fra det omliggende designet ved hjelp av en bakgrunnsfarge. (pdf )

En av måtene vi forsøker unngå sammenblandingen av wireframes og design er ved å bruke være egne (Objectware) sine profilfarger i alle modeller og verktøy, og unngår derfor å strekke opp noen referanser til kundens profil eller trå inn på den grafiske designerens fagdomene.

“There are three kinds of people in the world: Those who can count, and those who can’t”

Forfatter Chris Abani sitt foredrag på TED Global - "Africa: The Next Chapter" gir et rikt perspektiv på alt fra språk til historiefortelling, kultur, rasisme og Afrika. Vel verdt de 17 minuttene det varer.

Med sitater som:
”Things don’t have any mutable value by themselves. We describe them a value. And language cant be understood in its abstraction, it can only be understood in the context of story. And everything, everything, all of this is story. And its important to remember that, because if we don’t then we become ahistorical”.

“We are squandering the most valuable resource we have on this continent [Africa] the valuable source of the imagination”.

Følsomme prosjekter

Jonathan Harris, mannen bak følsomme prosjekter som tar pulsen på verden presenterer ”We feel fine”, Yahoo’s ”Timecapsule” og sitt nye prosjekt "Universe" på TED.

Har du ferie er dette 18 minutter investert i et rikt og underholdende foredrag.

Andre nettprosjekt presentasjon på TED er:
Anand Agarawala om Bumptop / Steven Lawler om Virtual Earth / Blaise Aguera y Arcas om Photosynth.

Strategi og fem faser for internett

Hvilke motivasjoner er det som leder produksjonsprosessene til dine nettløsninger og nettapplikasjoner? Hvilken fremgangsmåte eller virkemiddel er grunnleggende for identifisering av behov i forhold til innhold og funksjonaliteten?

Henger målsetningene sammen med formålet? Er der mer innhold og funksjonalitet en behovet skulle tilsi?

Baserer innholdet i løsningen seg på mulighetene knyttet til funksjonalitet, brukernes ønsker eller er fokus på kostnadseffektivitet og ”nice to know”?

Utviklingen av nettløsninger kan plasseres i fem faser, hvilken fase tilhører ditt prosjekt?

Teknologi: Løsninger som ser på hva teknologien kan få til? Og implementer der etter. Dette er i stor grad holdningen fra starten av IT-revolusjonen hvor en så på mulighetene i programvaren for å kunne identifisere muligheter, løsninger og virkemidler.

Bruker: Der finnes ingen brukere, likevel er det noen som sporer opp mennesker, gir dem fiktive roller og oppgaver, og bruker dem for å identifisere relle behov og ønsker. Problemet med dette er at en får mange ufiltrerte tilbakemeldinger som ikke konsentrerer seg om det virkelige behovet, men er mer knyttet til ønsker og ideer. Dette kan være vel og bra, men en ender ikke opp med fokuserte løsninger, bare enda mer mettede sider med for mye funksjonalitet som alt for få trenger.

Kostnadseffektivitet: Dan Saffer påpekte i ett foredrag at kostnadseffektivitet har fått så stort fokus at det fortjener sin egen fase. Når løsninger ble målt kontinuerlig for ROI og andre mer eller mindre målbare suksesskriterier førte dette til at en fikk et helt annet fokus på hvem en skapte løsningen for. Og trygghet i forhold til verdiskapning kom gjerne fra firmaene sine egne mål fremfor kunden sine reelle behov.

Informasjon: Hvilken informasjon trenger de, og hvilken informasjon hadde vært fint om vi kunne lagt ut. Dette er mer en ”økningsøvelse” i forhold til innholdet og omfanget på en nettside, og har veldig mye med ideer og store visjoner om kunnskapsinnhentning og ”nice to know”. Også en tanke misvisende for kvaliteten og effektiviteten på løsningen.

Sammenheng: I hvilken kontekst skal nettsiden fungere, hvilken del av oppgaven skal den løse og hva er det egentlige fokuset til kundene når de bruker applikasjonen. Hvilken prosess skal nettsiden hjelpe til med og løse, og hva er viktig og nyttig å plassere på nett versus andre kanaler?

Som Robert Hoekman sier . “The application itself is not a goal at all – it’s an obstacle between the user and their goal.”

Hvor de fire første fasene i stor grad handlet om, eller endte med å handle om økning av løsningens muligheter og tilgjengelig funksjonalitet handler den siste fasen om å forstå oppgavene som skal løses og designe løsningen sømløst i henhold til dette behovet.

Vi kan se fremover til mer fokuserte, effektive og relevante nettsider.


Kilde: Peter Merholz, ”Experience IS the product ... and the only thing users care about”
Kilde: Dan Saffer
Kilde: Jesse James Garrett, "Experience Strategies"

powered by ODEO

Applaudert strategiverktøy og helhetlig arbeidsmodell for digitale løsninger

Er du en av de som setter pris på en god arbeidsmodell eller forsøker å holde deg oppdatert på nye/andre sine arbeidsmetodikker? Kilden til all informasjon rommer disse to svært nyttige posterne fra Namahn og Todd Warfel.

1. Call history er et eksempel på en ”compiled task analysis”. Dette er en kombinasjon mellom "Personas" , "Mental Models" og "Task Analysis". Disse tre metodene debateres varmt i artikler og på blogger på nett, hvor en i diskusjonene kan se en enighet om at det er en kombinasjon av de ulike modellene som er den beste løsningen – hver for seg er de for svake og håndterer et for snevert perspektiv i forhold til den informasjonen som behøves for å kunne konseptutvikle, designe og produsere en ”digital applikasjon”.

Todd Warfel har publisert sin ”løsning” på problemstillingen som de kaller for ”compiled task analysis”. En svært oversiktlig struktur over en liksom-person (personas) sine behov, oppgaver, mulige løsninger og sammenhengen alle elementene er satt i. Når en får alt dette inn i en oversikt begynner verktøyene å bli kraftige.

2. ”The user centered design of digital products” fra Namahn er en oversikt over de verktøy og faser som inngår i en utviklingsprosess for en digital applikasjon eller løsning. Modellen setter verktøy, øvelser, rapporter og faser i en sammenheng, linker de mot hverandre på kritiske punkt og kommer med små beskrivelser av hvert element. Alt plassert på en tidsakse, med svært gode konsepter knyttet til når hver delprosess burde slås sammen med andre og når de anbefales å kjøres for seg.

Dette er en av de mest komplette og oversiktlige modeller for produksjon av digitale produkter som jeg har sett, og denne kommer til å henge på veggen fremover som en plukk- og huskeliste for min egen del (og da hjelper det selvfølgelig at den ser svært fin ut :o)

Link til Call History - Compiled Task Analysis (pdf)
Link til The user centered design of digital products (pdf)

Er grafer et sterkt verktøy for å fremme engasjement og forståelse?

Hans Rosling foretar en "sequel" på sin vanvittige presentasjon fra TED2006.

Hva skal dine tall fremme? Hva er poenget med presentasjonen? Er tabeller, tall og grafer det beste virkemidlet for å demonstrere resultater eller skape engasjement og forståelse knyttet til problemstillinger? Eller kunne du trengt din egen versjon av "DollarStreet"?

"Isn't it beautiful when they get statistics, you see the importance of that."
- Hans Rosling

Opplevelser, opplevelser, opplevelser

Eyes on Darfur er et initiativ fra Amnesty International USA hvor satelittbilder er et av flere verktøy som hjelper til med og engasjere besøkende i konflikten.
(kilde: AlJazeera)

beta.cnn.com har blitt snakket om en del allerede. CNN gjør i likhet med flere andre leverandører vågale skritt i retning av deltagersamfunnet, mer involverende verktøy og mer omfattende verktøy.

Bedre presentasjoner: Ta bort logoen og bruk bilder for å forsterke budskapet

PresentationZen, kommer med to innspill til bedre presentasjoner.

1. Hvorfor inkludere logoen på hver slide? (link)
"The logo is an important part of the outward expression of a brand (part of brand identity), but the meaning of brand and branding goes far, far deeper than simply making one’s logo as recognizable as possible."

2. Bilder sier mer en tusen ord, bilder sammen med tekst forsterker kommunikasjonen. (link)
“Use the picture superiority effect to improve the recognition and recall of key information. Use pictures and words together, and ensure that they reinforce the same information for optimal effect.”