2010 - Målsetninger, muligheter, nettstrategi, web- og interaksjonsdesign

Tall er for roboter, grafer er for mennesker, hvorfor er visualiseringen så viktig del av interaksjonsdesign?

Gårsdagens valgrunde ble en skuffende opplevelse på NRK. Med resultatsettene representert med tall i stedet for visuelle virkemidler var det vanskelig å fatte noe som helst i forhold til relasjon og sammenheng mellom partiene og  partiets egen utvikling over tid: Noe som jeg regner med var akkurat det NRK ønsket at vi skulle sitte igjen med under og etter sendingen.

I likhet med et tidligere nevnt eksempel: DN, sin fremstilling av børstallene undrer jeg hvor stor forbrytelse dette er mot mottakerene? Er virkelig tallmateriale på egenhånd så ille? Og er visualisering så mye bedre?

Ja! Jeg vil våge å si at på egenhånd kan begge to være like ubrukelige, men den styrken som de leverer sammen kan man ikke undervurdere.

Tall gir ingen visuelle preferanser, det oppfordrer mottakeren selv til å visualisere eller forstå en mengde, eller utviklingen av et utvalg over tid basert på en ikkebeskrivende nummerrekke. Så fremt god kommunikasjon handler om å gjøre mottakeren i bedre stand til å fatte en avgjørelse eller i det minste føle seg beriket, er dette ikke noen god overlevering av kunnskap.

Når vi til eksempel får vite at SV går tilbake 6% poeng og fem linjer lenger ned leser at Høyre går frem 2 – så vet vi at dette er relativt like tall, men det gir oss ikke noen god forståelse for hvor store forskjellene er mellom partiene eller i forhold til den totale oppslutningen til partiet. For å forstå hvem som har gått mest frem eller mest tilbake må man lese hele tallmaterialet og sortere tallene i en rekkefølge og så utpeke en vinner og en taper. Dette er ikke effektivt, ikke virkningsfullt og mettet av feilkilder.

Edward Tufte har gir et veldig godt eksempel på denne problemstillingen. Basert på Download tufte_table.jpg , hvordan ser resultatsettet ut? Er der noen spesielle tendenser i de ulike grafene eller noe som skiller seg i fra hverandre. Er disse tallene representert forholdsvis likt i en graf? Eller er det helt ulike fremstillinger.

Svaret kommer i Download tufte_graph.jpg , hvor en med en gang er i stand til å se tendenser, og dersom det hadde vært et poeng – ta avgjørelser.

Hva har så dette med nett å gjøre? Eksemplene viser hvor avhengig vi som mottakere er av å få visualisert informasjon og innhold, hvor viktig det er for vår forståelse, effektivitet og kvalitet. Verktøy som konseptmodeller eller visuelle løsninger kommuniserer til mottakerene på et langt mindre krevende men forsterket språk. Forutsetningen er at visualiseringen har et formål – at den betyr noe, og at dette er tydelig i fremstillingen.

Det som skiller data fra kunnskap er muligheten til å sette det inn i en sammenheng og forstå det. Data på egenhånd er verdiløs – visualiseringen er et viktig hjelpemiddel for å gjøre data om til informasjon og informasjon om til kunnskap.

Som jeg har skrevet før – så fort du tvinger mottakeren til å lese seg frem på nettsiden din har du allerede tapt.

les mer om infomrasjonsdesign

Nettsiden er som sertifikatet, det er først etter at du har fått det at du lærer å kjøre

Nettstedet er levende, de viktigste og mest effektive endringene og brukervennlighetstiltakene må gjøres etter lansering.

Årsaken er enkel, det er bare så mye vi kan få testet for med kunstige ”brukere”, skal man teste løsningen mot reelle brukssituasjoner må man måle hvordan den imøtekommer fab’en til idrettslagmedlemmene, avkoblingsklare kontormedarbeidere eller datanerder med nyanskaffede penger som brenner mellom fingrene.

Denne rapporten fra Halogen var trist lesning, nesten ingen av Norges 100 største næringslivsaktører bruker statistikkverktøyene sine for strategiske forbedringer, og på den måten også stiller svak i å vite om nettsiden innfrir resultatene og rettferdiggjør investeringen.

Inspirasjonen kommer med historien fra Netflix. 100 ulike varianter av den samme knappen testet de på LIVE løsning for finne den som fungerte best. Og i følge brødrene Eisenberg kan enkle små detaljer i grensesnittet ditt øke konverteringsraten med alt fra små prosentpoeng til flere hundre. (for real! :o)

Foto fra Jenna7 på flickr.

59% av norske husstander med bredbånd

Internettutbredelsen i norske husstander har steget med 25% siden 1.kvartal 2006. Med en felles dekning på 59% er det stor forskjell på lite sentrale kommuner (Fra 48 til 56% dekning) og sentrale kommuner (64% dekning).

"Det var 1 336 000 breibandsabonnement ved utgangen av 1. kvartal 2007. Det var 267 000 fleire enn i same periode i 2006. Ni av ti har hastigheit over 1 Mbit/s. Berre to kommunar har under 20 prosent private breibandsabonnement i høve til hushalda."

Desverre er det ingen interessant segmenteringer dersom en ikkje har svært lokale interesser. Savner filtrering på hustandsmedlemmer, alderen til medlemmene og livsfase.

Ferske tall fra SSB, 1.kvartal 2007 er gjort tilgjengelig.

Er den norske TNS statistikken avleggs?

Når man begynner å se flere referanser i pressen og det norske bloggsamfunnet til den internasjonale Alexastatistikken (besøkstatistikk for norge) en det er referanser til TNS Metrix sin egen Toppliste så er det et godt tegn på at måten det norske webmarkedet måler popularitet og kvalitet er ganske annerledes en de vanene og prioriteringene målgruppene har.

Alexa har kanskje mange svakheter og det er vel ingen som kjenner noen som har installert den kjente toolbaren (det er de som har installert toolbaren som rapporterer tallene). Likevel gir den en oversikt over nettbruk basert på hva vi faktisk synes er interessant og bruker tiden vår på - både internasjonalt og nasjonalt, noe som den eksklusivt norske TNS-statistikken ikke gjør.

Om en som annonsør vil putte pengene sine på de mest populære nettstedene for norske nettsurfere, tror dere det ville være blant de 10 beste på TNS eller blant de 10 beste på Alexa? (litt forenklet, men problemstillingen er gyldig).

Paneuropeiske tall for internettbruk

ComScore slipper sine pan-europeiske internetstatistikktall. Her kan man sammenligne Norge, og Skandinavia forøvrig, med resten av Europa. Hvor Norge kommer ut på delt andreplass sammen med Sverige med en Internettpenetrasjon på 70%.

Undersøkelsen kommer også med noen tall på bruk, hvor 1,3mill mennesker benytter seg av Internett daglig (ca. halvparten av de 2,6mill som benytter seg av internett totalt sett), gjennomsnittlig aktivitetstid er 27,4 timer i måneden med over 3000 sidevisnginer.

Link til artikkel på clickZ.
Link til tabell med statistikk.