2010 - Målsetninger, muligheter, nettstrategi, web- og interaksjonsdesign

Det er ikke nødvendigvis forsiktige klienter som er årsaken til forsiktige løsninger

Hvorfor velger noen klienter de kjedelige, konservative, lite utfordrende og minst innovative løsningene? Trygghet har ofte blitt brukt som argument, usikkerhet og manglende vilje til å ville ta en risiko. Men, det kan være helt andre grunner til at en foretar de konservative valgene...

Jeg er svært kritisk til brukertester. En av årsakene er at en ofte føler at testpersoner som ikke er spesialister i faget får overstyre de valgene som en spesialist har gjort. Jeg har ikke noe imot å teste løsninger og å lære av sine feil. Men når en trekker ut testpersoner fra målgruppen som ikke er artikulert til å uttale seg om årsaker og egenskaper til ulike visuelle, interaksjonsmessige, logiske eller tekniske valg ender en ofte opp med årsaksgiving og preferanser som virker svært irrasjonelle og unyttige i løsningens sammenheng.

Løsningen har vært, som jeg er tilhenger av, og se etter strukturen i tilbakemeldingene fra en test eller fokusgruppe og artikulere problemstillingene selv som en deretter finner løsninger på.

Tilsvarende har vi selv fått tilbakesendt skisser på løsninger fra klienter som er misfornøyd med valg som i våre øyne både teoretisk og praktisk løser problemet som vi er engasjert for å løse. Enkelte ganger er det lett å gi seg; tid, budsjett og ressurser tillater ikke nye runder eller intense debatter for å vinne frem med egne synspunkter. Men andre ganger gir vi ikke opp, vi ser at valgene klienten tar er så stikk i strid med deres egne målsetninger med prosjektet og med egenskapene som konsumentene ser etter i løsningen. Så vi setter oss ned en gang til og skriver ut hvorfor vi har valgt de valgene som vi har gjort og debatterer for og i mot - i tidvis lange e-poster og beskrivelser. Så.. skjer det noe som jeg vil hevde skjer i 90% av tilfellene... Vi får tilbakemelding fra klienten: "OK- GO", "kjør på" og "vi har ombestemt oss". 

Hva er det som skjer i disse tilfellene og hvordan kan en slippe hele denne prosessen dersom en bare er litt smart og investerer mer tid på riktig sted?

Malcolm Gladwell holdt et foredrag på Pop!Tech i 2004, som jeg nettopp har fått kloa mi i (LINK). Her snakker han om hvorfor vi skal være svært forsiktige med å lytte til kunder/konsumenter når vi er i ferd med å lage et produkt som er innovativt, radikalt eller bare noe så enkelt som nytt. Gladwell poengterer at når en kunde ikke er i stand til å artikulere seg rundt et valg vil en foretrekke et mindre sofistikert og mer konservativt og trygt valg som en er i stand til å artikulere en begrunnelse av og en beskrivelse til.

Eksempelet Gladwell bruker er en øvelse hvor to sett med studenter måtte velge fra et utvalg plakater den de likte best. Den ene gruppen måtte grunngi valget sitt, mens den andre gruppen bare kunne ta plakaten og gå. Tre måneder etterpå ble de spurt om de likte plakaten eller ikke. To vesentlige forskjeller kunne oppdages mellom gruppene: Den første var at mens de som ikke trengte å artikulere valget sitt valgte et impresjonistisk bilde valgte de som måtte artikulere seg et langt mindre sofistikert og mer konservativt bilde av en pusekatt (!). Den andre forskjellen var at etter tre måneder var de som ikke trengte artikulere seg fremdeles godt fornøyd med plakaten sin, mens de som måtte artikulere seg ikke var det. Bevisstheten og etterrasjonaliseringen får deg altså til å foreta valg du ikke hadde foretatt om du ikke måtte artikulere årsaken.

Gladwell refererer også til en av USAs mest populære TV-serier gjennom tidene som i sine pilottester fikk svært lav score blandt testpublikummet og hvor de egenskapene som senere viste seg å være de beste, mest unike og særegne egenskapene til serien ble beskrevet som for markerte og burde dempes og forsiktiggjøres. Bevisstheten og etterrasjonaliseringen får oss altså til å foreta mer konservative og mindre sofistikerte valg.

Språket sier Gladwell er hovedårsaken til dette. Fordi vi ikke har mulighet til å komme i kontakt med underbevisstheten vår bygger vi historier rundt valgene våre (etterrasjonalisering), og disse historiene baserer seg på hvor gode vi er til å finne rasjonelle årsaker. Et impresjonistisk bilde er noe vi setter pris på, men ikke er i stand til å forklare hva som gjør det bra. En pusekatt der i mot er søt og mjuk og god og kjælete.

Tilbake i vår verden stopper ikke vårt ansvar ved å produsere gode løsninger. Artikuleringer som fjerner "språkbarrieren" må på plass når en beskriver løsningers egenskaper.

Det handler altså ikke om kjedelige klienter men om dårlige forklaringer.

Mikroblogging brukerStyle - endelig en nyttig måte å ta imot lesetips

Det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg for tiden setter stor pris på det meste fra Robert Hoekman jr.

I det siste har han presentert en løsning på det som dreper så mange blogger (etter min mening i hvert fall), som er disse evinnelige linkeleselistene som en legger ut som anbefalinger. En liste i ny og ne kan en vel svelge, men hele formatet på leselisten virker på meg mer konstruert for avsenderes enkelhet fremfor mottakerens verdiøkning.

Og, løsningen er ikke noe mer komplisert, muligens er den bedre for begge parter, Tumblr.

Med Tumblr tømmer man seg så fort man har funnet noe bra, og det er ikke påkrevd noe mer en en liten link og "bildetekst". Perfekt. På denne måten får bloggeren lagret alle de små tingene som det er viktig å ikke glemme, samtidig får mottakeren ETT lesetips, og ikke en liste på 10-12 linker som er mer avvisende en verdiskapende.

Jeg inkluderer en av de siste linkene fra Hoekmanns Tumblr:

Hva virker på nett?

Forrige torsdag (18.April) holdt jeg et foredrag under Mediebedriftenes Landsforenings Seminar Morgendagens medier ute på Holmsbu Spa & Resort. Foredraget var selvsikkert nok kalt for ”Hva fungerer på nett og hva fungerer ikke?”.

Presentasjonen er en gjennomgang av ulike onlinekampanjer som er samlet sammen i sammenheng med publiseringen av nyhetsbrevet Lenkepatruljen.

Mellom eksemplene forsøker jeg å poengtere og kommentere noen av egenskapene ved kampanjene og hvilke virkemidler på nett som fungerer eller ikke.

Dessverre følger ikke kommentarene og foredraget med slidene, men linkene ligger på de ulike eksemplene og jeg anbefaler spesielt shaveeverywhere.com på slide 13 og Mercedes Six Journeys på slide 14.

Shaveeverywhere er en kampanje for Phillips sin nye barberhøvel for menn - Phillips Bodygroom - som er til hele kroppen. Et sensitivt og uinteressant tema dersom en ikke legger det opp som underholdning og presenterer det i en humoristisk setting mens en hele veien bruker tiden sammen med kunden til å informere om produktet og overbevise om behovet for det.

Gjennom Mercedes Six Journeys forsøker Mercedes å selge en ny modell gjennom en annen form for dramaturgi og påvirkning en det som er standard i andre kanaler. Det en tradisjonelt sett har gjort på nett er bare å videreføre de samme triksene som en bruker på TV og i print - presentasjon av et velskapt designobjekt fra riktig vinkel og med riktig lyssetting, med en tilpasning til en kanal hvor en kan være interaktiv med presentasjonen. Kampanjen der i mot har tatt historiefortelling bokstavelig og spiller på helt andre strenger - strenger som kan påvirke og selge en bil uten å vise den.

Dagens medier anmelder foredraget: Humor, levende bilder og lyd.

...Og Det er ellers bare å ta kontakt dersom der er noen spørsmål.

Anekdoter, den viktigste interaksjonen

Når du først snapper opp et nytt begrep så legger du som regel mer og mer merke til det. De siste dagene har "anekdoter" vært helt ytterst på følehårene mine.

Ira Glass, Radio-veteran fra USA, deler noen tanker med oss på youTube om det grunnleggende for historiefortelling og presentasjoner. I den første av fire filmer er fokus på grunnsteinene i en hver presentasjon - anekdoter og "the moment of reflection". Hvor anekdotene er historiefortellingen som gjør at mottakeren sitter på kanten av setet sitt og følger spent med på hver nye iterasjon av fortellingens fortsettelse. (fra presentation zen)

Seth Godin nevner så i sin post som jeg nettopp har lest at anekdoter er de sterkeste interaksjonene vi kan ha. Ettersom de brenner seg fast og blir husket lenge etterpå.

Siste link er egen erfaring fra flere presentasjonsmøter hvor jeg har vært mottaker. Det er ikke powerpointen eller det som presentøren har forberedt seg på å fortelle som gjør at vi klarer å sette oss inn i budskapet og huske det. Det er de små digresjonene, de små anekdotene som gjør at alle brikkene faller på plass og at det får en designert "parkeringsplass" i hjernen. - min i hvert fall :o)

Fra Free dictionary:
Anecdote -  A short account of an interesting or humorous incident.

Videopresentasjon trumfer igjen

Enda en videobasert produktpresentasjon på nett som legger føringene for tekstdøden.

- Pluss et interessant innblikk i grensesnittet til AOL sitt OpenRide - som har plukket opp en del friske triks.

http://discover.aol.com/memed/openride/tour/openride_tour.adp?num=1

Opplevelse + GUI = SANT

TBS-network har lansert en webside (Very Funny Ads) med en samling av de beste tv-reklamene de har klart å samle. (Nesten som en nettversjon av disse tv-programmene som bare viser morsomme reklamer).

Bare på under to uker har en vist 7.7 millioner filmer (Kilde:MIT:Advertising Lab). Grunnen til det tror jeg er presentasjonsmekanikken på siden. Den er underholdende og selvmotorisert, en har klart å sette opp et grensesnitt som ikke gir brukeren mulighet til å tenke seg om (i positiv forstand) på nesten fem minutter.

Hele opplevelsen starter av seg selv, og en viser ni filmer sammenhengende uten at brukeren må foreta noen konkrete valg. I tillegg er oppsettet på hele siden dynamisk og integrert ved hjelp av flashplayer.

Så bra kan det være og så god respons kan en få dersom en ikke firer på kravene og leverer både opplevelse gjennom innhold og grensesnitt/funksjonalitet.

Som brødrene Eisenberg så fint sier det:

"You must go beyond useability and create the desire that drives action" - eller in-action i dette tilfellet.

Kan vi best webdesign?

Hvorfor tror vi at interfacedesign må være så sabla kjedelig? Denne linken gav meg en skikkelig tankevekker..

Fikk et tips om HP sine nye reklamefilmer (på youTube), og hengte meg spesielt opp i Mark Cuban sin 59 sekunder..

Ca 15-20 sekunder ut i reklamefilmen "drar" Mark opp bloggen sin (Blog Maverick), og den har det frekkeste designet som jeg har sett på en blog. Det var en lyspære som bare gikk på i hodet mitt.. "sånn der, det er slik det skal se ut.. hvorfor er min blog så kjedelig?".

Men så stikker jeg over til Mark's blogg på nett, og blir mer en skuffa. Den "ekte" bloggen innehar et typisk ambisjonsløst design, ren tekstpresentasjon uten noen grafiske hjelpemidler og heller ikke noen designelementer som forsøker å få til det uttrykket som designeren til HP-reklamefilmene mente var nødvendig..

Så, burde man ansatt andre designere en webdesignere til webdesign? Har vi blitt motløse og skremt av alle begrensningene og reglene som kommer flyvende. Hvorfor er det slik at en CG-artist ser flere muligheter innenfor nettdesign en han/hun som designet bloggen til Mark Cuban?

Videobasert onlinemarkedsføring viser resultater

Effekten av videobasert onlinemarkedsføring viser seg.

Mark Naples gjør en liten fem-minutter hvor han drar frem ulike eksempler og resultatene deres. Eksempler fra Old Spice, Nintendo, Himan Traficking mm.

Link:
http://www.imediaconnection.com/content/9423.asp