180/360/720

Mobilen i fremtiden

Fremtiden er helt annerledes en man tror, og der hvor store aktører i dag ender opp med å gjøre inkrementelle endringer i eksisterende produktporteføljer (Leadbeater) - er det noen som bryter ut og tenker helt nytt.

Her finner dere noen fine linker opp mot mobilt grensesnitt - forhåpentligvis er dette dødaren for det uinspirerende og lite brukervennlige WAP-grensesnittet) og fremtidens mobil teknologi fra Intel (som riktignok er kjent som Mr. inkrementelle forandringer).

Den ene bloggposten omtaler og youtubefilmen viser et grafisk grensesnitt fra ZenZui, hvor en har gått bort fra å navigere nettsidene ved hjelp av tekst og blå linker slik vi er vant til fra dagens WAP-løsninger, men ved hjelp av ikoner og zoom-funksjonalitet – ganske snedig - og på tide.

- Mobile UI Trends: More the better?
- YouTubefilm

Den andre videoen på youtube er fra Intel og er en fremtidsreklame for det de kaller for UMPC. Inspirerende :o) (link fra MIT Advertising Lab)

Digitale distribusjonskanaler

Legger ved slidesettet fra et foredrag som ble holdt på webforum 2007. Temaet var "Digitale multikanaler - hype eller lønnsomhet?".

For å gjøre det enkelt kan jeg oppsummere her med at min konklusjon er at de nye digitale kanalene er et nytt verktøysett som kan effektivisere den måten en i dag snakker med kundene og medlemmene sine på. Det handler altså ikke om å finne nye veier å pirre hjernen på (den er like lat og primitiv som den altid har vært) - bare bedre og flere måter å få komme i kontakt med den på.

Det høres ut som en lettspiselig konklusjon, men så enkelt er det ikke...

De nye kanalene forandrer med dette virkeligheten for kommunikasjon og merkevarebygging ved å endre på fastsatte begreper som "sted" og "tid" i forhold til hva vi er kjent med.

Sleng meg gjerne noen spørsmål om dette trenger en fordypning :o)
(slidene mine er jo også som regel bare et bakteppe så det er ikke sikkert det er så nyttig).

Ingen setter penger på en utrangert travhest: WAP 0 – 2 i-mode

Etter å ha lest gjennom Freakonomics får du et helt annet forhold til insentiver. Så jeg tenkte slå sammen dette nyvunnede engasjementet med WAP-penetrasjonen i Norge, og hvorfor å bruke den føles mer som å bli slått av en våt håndduk.

…Det hele demret når jeg leste i boken Mobile Marketing hvor en sammenligner WAP med den japanske tjenesten som heter i-mode…

Helt grunnleggende, for å kunne overleve som teknologi må det:
A. Finnes innhold.
B. Være enkelt å bruke

Det første av de to arterie-argumentene er at WAP bruker WML mens i-mode benytter seg av cHTML. Forskjelle på de to er at WML er en tungvindt teknologi som det er svært vanskelig å produsere innhold til. cHTML der i mot er så enkelt at nesten hvem som helst kan publisere sitt eget innhold til tjenesten – som også gjør at innholdsmengden eksploderer.

Ergo:
WAP 0 – 1 i-mode

Den andre svakheten med WAP er måten betalingsløsningen er satt opp. På WAP betaler man for tellerskritt – på en måte slik som Dial-Up og ISDN. i-mode der i mot tar kun betalt for nedlastning av informasjon mens det er fullstendig gratis å bare være oppkoblet. Her trenger en i utgangspunktet ikke se noen klare fordeler for noen av de, men parallellen til hva som skjedde med Internettet når ADSL kom gjør alt mer tydelig :o)

I følge Jeffrey Cole fra USC Annenberg School Center for the Digital Future var det ikke båndbredden til ADSL som førte til så nevneverdig store endringer i nettbruken – men det faktum at vi alltid er på nett. Vi må ikke ringe opp og koble oss på, vi er alltid til stede – internettbruken ble en integrert del av vår hverdag – ikke en oppgave som ble løst for seg selv på hjemmekontoret. i-mode tjenesten gir brukerne ”ADSL-tilgang”, mens WAP tilhører ISDN generasjonen.

WAP 0 – 2 i-mode

Forskjellen på de to kan en lese fra brukerstatistikken: mens kun en brøkdel av den norske befolkningen benytter seg av WAP viser studier at hele 30% av innbyggerne i Japan er på i-mode mer en 10 ganger for dag.

Insentiver for innholdsproduksjon og deltagelse er så lave på WAP at teknologien aldri vil slå an, nye håndsett og 3G vil ikke kunne erstatte medfødte amputasjoner. Er det ikke på tide vi legger denne teknologien død? Jeg slår gjerne en trestaur gjennom hjertet..

Reklame som underholdning v.2

Som vi har påpekt før - Reklame skal ikke lenger være underholdende.. reklamen er underholdning. link

Målgruppen oppsøker reklamen aktivt i dag utelukkende som et underholdningsbidrag. Der er ingen vegring mot å konsumere kommersielle budskap. Dersom en ser på kanaler som youTube, iFilm, iTunes så ser en at markedsbudskap er noen av de mest populære filene som oppsøkes, sees og diskuteres.

- forutsetningen er at det skjer på mottakerens premisser, og ikke på avsenderens. link

Så da er det morsomt å se at Anheuser Busch lanserer BudTV i februar. Dette er ikke direkte "reklame som underholdning", men mer en reklameaktør som tilgjengeliggjør underholdning - men vi får selvfølgelig bare vente å se på hva som blir tilgjengeliggjort.

Very Funny Ads fra TBS har vel egentlig allerede gjort dette også forresten??

link til artikkel på Kampanje.

Mobiltelefonmarkedsføring må være integrert og responsbasert

En undersøkelse fra Datacomm Research som ble sluppet i Oktober forteller at dersom en vil ha mobiltelefonkampanjer som virker må mobilkampanjen bare være en komponent i en større markedsføringstrategi.

Hvor håndsettet brukes for å videreutvikle involveringen med kunden og engasjere de med det formål å skape en dialog eller en interaksjon via håndsettet.

les en oppsummering av raporter her..

link via adverblog.

Anne Kirah - cyberantroprologi for Microsoft

Anne Kirah, sjefsantroprolog hos Microsoft holder sitt (faste kan man vel si) foredrag om teknologi, innovasjon og menneskets vaner på Tech. Ed. 06.

(jeg har noen problemer med avspillingen, men det kan være min egen maskin).

Foredraget anbefales for de som ikke har sett henne før - eller de som vil frise opp igjen gamle minner. Dette er vel verdt de 42 minuttene det tar å se alt.

En liten keyword-oppsummering:
- Digital natives og Digital immigrants
- We have grown up on free – now it should be simple, we want to feel unique and special
- We are more in control, more empowered
- Socialization has changed
- When I want you to!
- I’m on the internet – has become – I’m talking online
- Even 6-year olds talk about being bombarded by information
- “Time-shifting” – I want to use my time, when I want and how I want
- "Only when we start talking like the people we are working for [our customers], we have the opportunity to innovate for them"

http://www.builderau.com.au/strategy/developmentprocess/soa/Video_Anne_Kirah_keynote_address_at_Tech_Ed_06/0,339028278,339270703,00.htm

Halen - The long tail for nettkampanjene har stor effekt på endelig resultat

En ser at når en kjører en bannerkampanje så vil en ikke bare ha respons "gjennom" bannerne i kampanjeperioden, men også oppleve økt besøk på nettsidene i 2-6 uker etter at kampanjen er ferdig. En antar at dette er fordi budskapet og avsenderen av budskapet ligger latent i bakhodet til den som ble eksponert for kampanjen inntil en på et senere tidspunkt på en eller annen måte trigges til å hente frem igjen det som har blir gjemt litt bort - som resulterer i at en besøker nettstedet/avsenderen.

Denne posten fra Seth Godin kommenterer en undersøkelse fra Harris Interactive som har funnet ut at selv om en kan øke merkevarekjennskapen til et produkt eller en avsender med ca 7% ved å kjøre en kampanje av en viss størrelse. Så opplevde testkampanjen en trafikkøkning på 249%  via de tekstbaserte -pay-per-click annonsene som en kjørte i ettertid.

Dersom en kjører dyre kampanjer, så er det viktig å være tilstede i de påfølgende ukene for å hjelpe til med å utløse den triggeren som brukeren trenger for å gjennomføre ønsket handling - å besøke nettstedet ditt. Undersøkelsen til Harris Interactive viser at vi kan gjøre dette med langt rimeligere "haler" på hovedbolkene..

link til posten

outside.in - En invertert måte å tenke lokal, søk, kart og innhold

BoingBoing skriver om outside.in, en "invertert" måte å tenke innhold, søk, kart og tagging på.

Mellom annet:
a. Hvor bloggeren bor er irrelevant (som tagges i dag), men hva en blogger om er interesant.
b.Det handler ikke om kart, men om nabolag.
c. det handler like mye om når som hvor

Og en bringer på banen et nytt begrep - "placeblogger"

link

The youtubers

Anne Kirah sier at der ikke finnes noe virtuell verden lenger. Det er ikke slik at vi lever et liv i virkeligheten, og et liv på nett. Med bredbånd ble våre nettaktiviteter så integrerte med resten av dagligiglivet vårt at det har blitt en del av den vi er og det vi gjør.

Dette er i tråd med Jeffrey Cole som sier at nettet, med bredbånd, er en blitt integrert del av livene våre - i motsetning til med dial-up når det var en egen oppgave som en utførte i "isolasjon" fra resten av dagens gjøremål.

MickB har her satt samme en kolasj av de menneskene du skal snakke til i fremtiden: link

Når målgruppen er så eksponerte og så tilgjengelige, er du der ute for å lære hvilke motivasjoner og aspirasjoner som ligger bak deres handlinger?

- Når Ford ser at resultater og statistikk fra sine nettaktiviteter er det sikreste måleinstrumentet dersom de til eksempel ønsker å finne ut hvor mange mennesker som er interessert i en rød bil i Huoston - er ikke youTube, mySpace og andre internettbaserte sosiale nettverk en like god indikator på mennekser - og det som Anne Kirah sier er det viktigste - våre ambisjoner og aspirasjoner?

På nett er vi nå så husvarm at vår adferd og motivasjoner her kan være et mye bedre måleinstrument en brukerundersøkelser eller fokusgrupper (og jeg har enda ikke hørt en merkevare- eller nettspesialist som er positiv til sistnevnte...).

Er du på nett hver dag for å finne ut hvem brukeren din er? Se her en gang til dersom du er usikker..

8-14 - fremtiden, medievaner

En liten artikkel fra BizReport peker på at barn mellom 8-14 (i USA) har blitt store konsumenter av media - og betaler villig for det. I aldersgruppen 8-14 logger de på spesielt for å se favoritt tv-programmer via terminaler som pc, mobil, spillkonsoller og ipods.

link